Leukemi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Leukemi er kreft i beinmarg, lymfeknuter eller andre steder som produserer hvite blodceller. Dette innebærer at de ikke utvikler seg som de skal og resulterer i en opphopning av "umodne" celler som dermed ikke har noen funksjon. Dette på bekostning av de friske cellene. Leukemi er i dag heller et fellesnavn enn èn spesifikk sykdom.

Leukemi rammer både voksne og barn, men utsiktene til å bli frisk er gode. Leukemi behandles med cellegift og eventuelt beinmargs-transplantasjon. Barn med leukemi behandles også med glukokortikoider.

Leukemi ledsages ofte av anemi (mangel på hemoglobin)

[rediger] Typer

Leukemi blir delt inn etter akutt og kronisk form. Det finnes fire hovedtyper av leukemi.

• Akutt lymfatisk leukemi (ALL)
• Akutt myeloisk leukemi (AML)
• Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
• Kronisk myeloisk leukemi (KML)

Hos voksne er AML og KML (vanligst > 60 år) vanlig, mens ALL er mest vanlig hos barn. KLL sees i praksis kun hos de over 40 år.

Ved akutte leukemier skjer en rask tilvekst av umodne blodceller, som invaderer og fortrenger normal beinmarg. Dermed vil produksjonen av normale blodceller i beinmargen ødelegges.

Akutte former for leukemi er mest vanlig hos barn (ALL (peak omkring 4 år) og eldre (AML - peak omkring 70 år).

Kroniske leukemier har en mer langsom oppbygging av store mengder av modne, men unormale og dysfunksjonelle blodceller. Mens akutt må behandles øyeblikkelig, kan mange leve lenge med kroniske leukemier uten å ha behov for behandling.

[rediger] Symptomer

Skader på de bloddannende organene resulterer i brist på blodplater, som er viktige i blodets levringsprosess. Dette gjør at personer med leukemi kan få blåmerker eller blødninger. I tillegg gjør sykdommen pasienten slapp og trøtt. røde blodlegemer trengs for å transportere oksygen rundt i kroppen. Bein- eller leddsmerter kan oppstå. Hodepine og brekninger kan indikere at kreft har spredd seg til sentralnervesystemet. Man har også en større tendens til å få infeksjoner, da produksjonen av de hvite blodcellene, kalt leukocytter, også er kompromittert.

Ved kronisk myelogen leukemi er milten ofte forstørret. Forstørrede lymfekjertler er det vanligste kliniske tegnet på kronisk lymfatisk leukemi, men også ved KLL kan milten bli stor.

[rediger] Behandling

Ofte blir leukemi behandlet med cellegift og stråling. Begge metodene blir også brukt i kombinasjon med hverandre. Noen ganger er beinmargstransplantasjon nødvendig - men dette er en risikabel behandling, som ikke kan tilbys alle. Ny frisk beinmarg kan gjenskape et funksjonelt immunforsvar. For KML har man utviklet en medisin kalt Glivec (STI571), som foreløpig har gitt lovende resultater mtp. å kontrollere sykdommen.