New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Little Boy - Wikipedia

Little Boy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En «Little Boy»-modell fra etterkigstiden.
En «Little Boy»-modell fra etterkigstiden.

Little Boy var kodenavnet på atombomben som ble sluppet over Hiroshima, den 6. August 1945 av det 12 mann sterke mannskapet ombord på bombeflyet Enola Gay av typen B-29 Superfortress. Flyet ble styrt av oberst Paul Tibbets fra United States Army Air Forces. Dette var den første atom bomben noen gang som ble brukt som et våpen, den ble sluppet 3 dager før «Fat Man»-bomben ble sluppet over Nagasaki.

Dette våpenet ble utviklet under den andre verdenskrig under prosjektet og kodenavnet «Manhattanprosjektet». Den utviklet sin eksplosive kraft gjennom en kjernefysisk fisjon av grunnstoffet uran. Bombingen av Hiroshima var den andre atomsprengningen i historien, den første var «Trinity»-bomben. I tillegg var også Hiroshima bomben den første uran baserte eksplosjonen i historien. Eksplosjonen omdannet omtrent 600 milligram uran til energi. Den eksploderte med en kraft mellom 13 til 16 kilotonn med TNT (faktisk kraft blir ennå diskutert) og tok livet av anslagsvis 140000 mennesker (senskader inkludert).

Innhold

[rediger] Våpen designet

oppbyggingen i «skytevåpenprinsippet». Dette er ikke nødvendigvis slik «Little Boy» var, da den faktiske oppbyggingen er hemmeligstemplet den dag i dag.
oppbyggingen i «skytevåpenprinsippet». Dette er ikke nødvendigvis slik «Little Boy» var, da den faktiske oppbyggingen er hemmeligstemplet den dag i dag.

Mk I bomben «Little Boy» var 3 m(10 fot) lang, 71 cm (28 tommer) i diameter og veide 4000 kg (8,900 lb). Dette designet benyttet «skytevåpenprinsippet» for å eksplosivt føre en kritisk masse av Uran (U-235) og tre mål ringer med U-235 sammen til en super kritisk masse for så å skape en kjernefysisk kjedereaksjon. Dette ble gjort på en så enkel måte som å skyte en del med Uran inn i den andre ved hjelp av vanlige kjemiske sprengstoff. Denne bomben inneholdt 64 kg Uran, hvorav 0,7 kg oppnådde fisjon, og av denne massen ble bare 0.6 g om til energi.

Det ble aldri utført en full skala test av dette våpen prinsippet før Hiroshima bomben. Den eneste prøvesprengningen som var blitt utført var laget ifølge implosjons prinsippet ved å bruke plutonium som fisjonsmateriale. Dette ble gjort den 16. Juli 1945 med Trinitybomben. Det var flere grunner for ikke å teste «Little Boy», dette hovedsakelig på grunn av mangelen på uran kontra tilgjengeligheten på relativt store mengder plutonium som ble produsert i reaktorene i Hanford. I tillegg var konseptet bak dette designet så enkelt at det ikke ble vurdert nødvendig å gjøre mer enn laboratorium tester, dette ble på denne tiden kjent som «å kile ved dragens hale». I forskjell til implosjonsdesignet, som krevde svært sofistikert koordinering av form eksplosiver, så ble «skytevåpendesignet» ansett som garantert til å fungere uten full skala testing.

På tross av senere tids eksperimentiell bruk så ble dette designet kun brukt som våpen ên gang, dette på grunn av den ekstreme faren for en utilsiktet detonasjon. I forhold til dagens standard ble «Little Boy» ansett som ekstremt usikker på grunn av faren for detonasjon. For eksempel, noe så enkelt som et krasj med flyet kunne være nok til å få «kulen» til å skyte inn i «målet», og dermed føre til et massivt utslipp av radioaktiv stråling eller en full kjernefysisk detonasjon. Selv om et krasj ikke nødvendigvis ville få bomben til å gå av, så kunne en resulterende vann lekkasje føre til at det ubeskyttede systemet kortsluttet og dermed føre til en utilsiktet detonasjon. Den Britiske Red Beard atombomben var også utsatt for denne feilen i designet. Et lyn nedslag eller brann kunne være nok til å tenne bomben. Ingen av de fem andre Mark I bombene bygd etter «Little Boy»-modellen ble brukt av det Amerikanske forsvaret.

[rediger] Oppbygging

De nøyaktige spesifikasjonene for «Little Boy»-bomben forblir hemmeligstemplet da den dag idag fremdeles kan brukes til å fremstille et brukbart atomvåpen. Allikevel har mange spekulert på designet, hjulpet av en liten mengde fotografisk bevis, uttalelser fra tidligere personell ved Manhattan prosjektet, men også ved å sette sammen data oppgitt i den lille informasjonen som er frigitt om bombens interne dimensjoner.

Ifølge en kilde som blir ansett å være troverdig, [1] så var det inni våpenet plassert uran (U-235) delt i to deler, dette for å kunne bruke "skytevåpen" prinsippet. Uranet ble delt i "prosjektilet" og "målet". "Prosjektilet" var en sylinder, ca 16 cm lang og 10 cm diameter, med ca 40% (25.6 kg) av den totale uran massen. Det var en stabel med 6 uran ringer beskyttet i en sylinder av stål med en plate av stål og wolfram karbid i bak enden. Hele "prosjektil" delen var låst inne i en stål kasse laget av 2 mm stål.Selve "målet" var en hul sylinder ca 16 cm lang, 16 cm diameter, med et 10cm diameter hull i midten for prosjektilet. "Målet" hadde en uran masse på ca. 38.4 kg. Mesteparten av uranet ble sannsynligvis plassert i prosjektilet, dette med tanke på å øke ytelsen i eksplosjonen.

Disse to delene ble plassert inni beskyttere av bor som var designet for å absorbere nøytronene, en inni "målet" og en som omringet "prosjektilet" (Beskrevet som en sabot). Når prosjektilet nådde målet så skulle bor beskyttelsen bli fjernet; segmentet inni målet ble trykket fremover inn i et hulrom i nesen, og saboten rundet prosjektilet ble fjernet rett den nådde målet. Systemet med nøtron reflektorer var laget av stål og wolfram, denne delen ble kalt en "tamper" og veide 2,300 kg. Hensikten av at "målet skulle sette seg fast i denne delen.

Løpet var laget av et modifisert artilleri kanonløp og låsekasse. Etter maskinering var denne delen 10 cm bred, ca. 180 cm lang, og veide 450 kg. For å skyte uranet i en hastighet av 300 m/s så ble det brukt en drivladning av korditt.

  1. Hale finner
  2. Kanonløp ("krutt")kammeret
  3. Detonator
  4. Korditt (konvensjonell) eksplosiver
  5. Uran-235 "prosjektil", seks ringer (26 kg) i en tynn stål pakning
  6. Barometer måling sensorer og målepunkter
  7. Bombe innkapsling (skrog)
  8. Armering og tenn utstyr
  9. Kanon løp, stål, ca. 10 cm diameter, 200 cm lengde
  10. Armerings ledninger
  11. "Tamper" sammensetning
  12. Uran-235 "målet", to ringer (38 kg)
  13. Tamper/reflector delen, wolfram karbid
  14. Nøytron "starter"
  15. Archie fuzing radar antenner
  16. Hulrom for å skyte bort sikkerhets pluggen (ikke vist) inn i.

[rediger] Utvikling av bomben

Uranet til "Little Boy" var anriket i "gryter" og med gass defusering i Oak Ridge, Tennessee.
Uranet til "Little Boy" var anriket i "gryter" og med gass defusering i Oak Ridge, Tennessee.

"Little Boy" bomben ble utviklet og bygd gjennom det massive Manhattanprosjektet under andre verdenskrig. Ettersom man visste at anriket uran kunne fisjoneres, så ble dette det første konseptet de prøvde. (Plutonium var ennå ikke kjent ved starten av prosjektet) Hoveddelen av arbeidet med å lage "Little Boy" var i form av isotop anriking av det uranet man trengte til bomben. Anrikingen ved Oak Ridge, Tennessee begynte i februar 1943, etter mange års forskning.

Eksperimentene og utviklingen av de første prototypene startet våren 1943, dette omtrent samtidig med at Los Alamos National Laboratory ble operativt innen Manhattanprosjektet. Opprinnelig ble "skytevåpen" prinsippet ansett som muligheten for både uran- og plutonium våpen (det såkalte "Thin Man" designet). Det var ikke før i april 1944 at det ble oppdaget at den spontane fisjons raten for plutinium var for høy til å brukes i "skytevåpen" prinsippet, detonasjonen av dette kostbare våpenet ville bare lage en ueffektiv "fis" som potensielt ville ødelegge seg selv før det laget en stor eksplosjon. I juli 1944 ble nesten all forskning ved Los Alamos omdirigert til utviklingen av et implosjons plutoniumvåpen. Til kontrast ble Uran bomben nesten ansett som en formalitet.

Som en del av Prosjekt Alberta, nummerer Kommandør A. Francis Birch (venstre) bomben mens fysikeren Norman Ramsey ser på. Dette er et av de skjeldne bildene hvor vi faktisk ser innsiden av bomben.
Som en del av Prosjekt Alberta, nummerer Kommandør A. Francis Birch (venstre) bomben mens fysikeren Norman Ramsey ser på. Dette er et av de skjeldne bildene hvor vi faktisk ser innsiden av bomben.

Når det ble unødvendig med Plutonium i "skytevåpen" prinsippet, så sto teamet og lederen A. Francis Birch overfor et dillemma. Bomben hadde et enkelt design, men de manglet uran-235 for å faktisk lage den. Fisjons materielt var ikke tilgjengelig før ca. midt 1945. På tross av disse problemene så klarte Birch å overtale de andre om at hans design var det rette, og i tilfelle plutonium bomben skulle svikte så kunne de fremdeles benytte "skytevåpen" prinsippet. Teamet hans hadde mye ansvar og selv om teknologien deres var mindre kompleks enn det andre prosjektet så trenktes det allikevel mye hard arbeid. I februar 1945 var spesifikasjonene ferdige (model 1850). Med unntak uran lasten, var bombenferdig i begynnelsen av mai 1945.

Mesteparten av uranet som trengtes til bomben kom fra Shinkolobwe gruven og ble gjort tilgjengelig mye pga.fremsyntheten til direktøren i High Katanga Mining Union, Edgar Sengier, som allerede i 1939 fikk 1000 tonn uran malm fraktet til et lager lokale i New York. Hovedmengden av uranet til "Little Boy" ble anriket ved Oak Ridge, Tennessee, dette primært ved hjelp av elektromagnetisk seperasjon i "gryter" og gjennom gass defusering, hvor av en liten mengde ble fremstilt i syklotronen ved Ernest O. Lawrence sitt Radiation Laboratory. Kjernen i "Little Boy" inneholdt 64 kg uran, hvorav 50 kg ble anriket til 89% og de resterende 14 kg til 50%. Med en gjennomsnittlig anriking på 80% så kunne bomen oppnå en kritisk masse på 2.5. Til sammenligning så hadde "Fat Man" og "Trinity" bombene en kritisk masse på 5.

[rediger] Konstruksjon og "levering"

"Little Boy" i en bombegrop på Tinian før den ble lastet ombord Enola Gay. En del av bombe luken er synlig i øvre høyre hjørne.
"Little Boy" i en bombegrop på Tinian før den ble lastet ombord Enola Gay. En del av bombe luken er synlig i øvre høyre hjørne.

Den 14. juli 1945 forlot et tog Los Alamos med flere bombe "enheter" (De hovedsakelige ikke radioaktive delene av en "skytevåpen" bombe) og et enkelt komplett uran prosjektil; uran målet var ennå ikke ferdig laget. Hele denn lasten ble levert til San Francisco Naval Shipyard ved Hunters Point i San Francisco, California[1]. Der, to timer før den vellykkede prøve sprengningen av "Little Boy" sin pluonium implosjons broder ved Trinity i New Mexico, ble bomben lastet ombord i den tunge krysseren USS Indianapolis. Indianapolis steamet, med rekord fart, til flybasen på øya Tinian, en øy tilhørende Mikronesia, hvor den leverte delene ti dager senere den 26. juli. Mens Indianapolis returnerte etter dette oppdraget ble hun senket av en japansk ubåt, mange av mannskapet mistet livet. Også på den 26, ble de tre seksjonene av uran målet sendt fra Kirtland Air Force Base[1] near Albuquerque, New Mexico i tre C-54 Skymaster fly operert av 509th Composite Group's Green Hornet squadron[2] [3]. Med alle de nødvendige delene levert til Tinian, ble bombe enhet L11 valgt og det ferdige "Little Boy våpenet ble ferdigstilt 1. august [1].

Håndteringen av den ferdige "Little Boy" bomben var spesielt farlig. Så snart korditt ble ladet i bomben kunne en avfyring i værste fall føre til en kjernefysisk reaksjon, i beste fall føre til en spredning of forurensning i eksplosjons området. Det skulle ikke mer til enn kontakt mellom de to uran delene før det kunne skjedd en detonasjon med fatale følger, fra en enkel "fis" til en eksplosjon stor nok til å ødelegge hele Tinian (inkludert de 500 B-29 bombeflyene, bygningene og personellet som var stasjonert der). Vann var også en risiko ettersom det kunne virke som en kobling mellom de to delene med fisjons materiale og skape en eksplosiv spredning av radioaktivt materiale. Uran prosjektilet kunne bare innstalleres med et spesial verktøy som produserte en kraft på300,000 newton (67,000 lbf, over 30 tonn). Av sikkerhets messige årsaker så valgte våpen offiseren, Kaptein William Sterling Parsons, å lade korditt ladningen først etter take-off.

Etter slippet brukte bomben fire radar høydemålere og en barometrisk lunte for å utløse detonasjonen, og en tidsinnstilt klokke for å aktivere radarene femten sekunder etter slippet. I store høyder er lufttrykket lavt men det il øke ettersom en kommer nærmere bakken. En tynn metallisk membran ble gradvis deformert pga. trykket. Når bomben nådde den tiltenkte høyden (anslått å være 8,000 fot, 2600 m) lukket mambranen kretsen og aktiverte radarene for endelig armering. Denne mekanismen var en sikkerhets egenskap som hindret en prematur avfyrings strøm å nå utløseren og dermed også hindre utvendig radar stråling i å utløse bomben mens den falt. Og så, når to av radarene målte den rette høyden så ville de lukke avfyrings triggeren som antente korditten. Dette ville så avfyre uran prosjektilet mot den andre enden av kanon løpet med en hastighet på ~300 meter per sekund. Ca. 10 millisekunder senere startet enstoppelig kjede reaksjon.

[rediger] Bombingen av Hiroshima

Soppskyen over Hiroshima etter bombingen med "Little Boy".
Soppskyen over Hiroshima etter bombingen med "Little Boy".


Bomben ble armert mens flyet var i en høyde av 9600 m (31,000 fot) over byen, den ble sluppet over byen klokken 8:15 (JST). Detonasjonen skjedde i en høyde av 580 m. Med en kraft mellom 13 til 16 kilotonn (vurderingene er sprikende) var den svakere enn "Fat Man" som ble sluppet over Nagasaki (21–23 kt). Den offisielle kraften i "Little Boy" ble anslått til 15 kilotonn med TNT (6.3 × 1013 joule = 63 TJ (terajoule)).[4]. Skadene og dødstallene i Hiroshima var mye høyere ettersom Hiroshima lå på flatt terreng nedslagsfeltet i Nagasaki var i en liten dal.

Det er beregnet at ca.70,000 mennesker mistet livet some en direkte følge a eksplosjonen, et tilsvarende antall ble skadet. I ettertid ville også et stort antall personer miste livet pga. det radioaktive nedfallet og kreft. [1] Ufødte barn døde eller ble føst med store deformeringer. [2],[3] Klesplaggene ble brent inn i huden til de døde og skadde.

Denne vellykkede bombingen ble mottatt med stor entusiasme i USA og den førte direkte til at krigen ble avsluttet før en videre opptrapping av krigen og en sannsynlig veldig blodig invasjon av Japan fant sted.

[rediger] Muligheten for uranets opprinnelse i nazi Tyskland

Det har vært anslått at mesteparten av det anrikede uranet kom fra Shinkolobwe gruven idet som i dan gang var Belgisk Kongo. Det var direktøren for Union Minière du Haut Katanga, Edgar Sengier, som sendte en last av elementet til New York for å brukes i Manhattanprosjektet. Han ble senere belønnet med Presidential Medal for Merit for hans hjelp med å sikre de allierte seieren. Resten av uranet kom fra kilder i USA (spesialt fra Four Corners regionen), og fra Port Radium i Canada.

Flere historikere har allikevel vurdert tanken om at noe av uranet som ble benyttet i "Little Boy" bomben eller "Fat Man" (etter konvertering til plutonium) kan ha blitt produsert i Nazi Tyskland. Uranet ble ifølge rapportene sikret av Manhattanprosjektet sin forsknings direktør Robert Oppenheimer etter at den tyske U-234 overga seg da det ble kjent for dem at det tredje Riket hadde overgitt seg. U-234 var opprinnelig på vei til Japan for å overlevere Tysk våpen teknologi. Den 19. mai 1945 ble ubåten ført til kai i Portsmouth, New Hampshire. To Japanske militær offiserer som var ombord den tyske ubåten begikk selvmord for overgivelsen og disse ble gravlagt til sjøs.[5]

Det råder noe konflikt overfor hvor viktig det materielet var overfor Manhattanprosjektet. Det tyske uranet var mest sannsynligvis uanriket uran oksid som bare ville ytet en liten brøkdel av det totale mengden fisjons materiale i "Little Boy"; på den tiden ble det anslått at det ville være mulig å skaffe 4 kg anriket uran per 560 kg uran oksid. Da er det bare å sammenligne de 64 kg uran som ble benyttet i "Little Boy". Allikevel er mulig at dette materialet ble lagt til Manhattanprosjektet sin material utviklings gruppe, men tatt i betraktning så ville nok denne mengden materiale utgjøre en minimal mengde av det som var nødvendig for å lage en a bombene.

Men... hvis dette uranet hadde vært ferdig anriket så ville det ironisk nok utgjøre mer enn åtte ganger mer anriket uran enn det USA hadde klart å utvikle under hele manhattanprosjektet. I tillegg ble det sett som svært usannsynlig at Tyskland ville eksportert nok materiale til Japan for å lage et ukjent antall atomvåpen, spesielt ettersom deres eget atom prosjekt var mislykket. I tillegg så hadde Japan kun 50 forskere som jobbet med deres atom program og de hadde heller ingen mulighet til å anrike uran på samme måte som USA gjorde ved Oak Ridge.

Mellom 240 og 340 tonn uran oksid ble etter krigen tatt ut av Tyskland for å brukes i Sovjet sitt atom program. Lederen for sovjet programmet skal også ha uttalt seg at denne mengden uran oksid gjorde det mulig for Sovjet å starte sin første eksperimentelle atom reaktor minst ett år før opprinnelig beregnet, ettersom Sovjet på den tiden hadde veldig liten tilgang på uran.[6]

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ a b c d Mye av denne uttalelsen er tatt fra beskrivelsen av "Little Boy" gitt av Carey Sublette i Seksjon 8 av hans "Nuclear Weapons Frequently Asked Questions", tilgjengelig online på denne addressen http://nuclearweaponarchive.org/Nwfaq/Nfaq8.html.
  2. ^ "Victory", Los Alamos National Laboratory's history of the atomic bomb project
  3. ^ "The Story of the Atomic Bomb", USAF Historical Studies Office
  4. ^ Los Alamos National Laboratory report LA-8819, The yields of the Hiroshima and Nagasaki nuclear explosions by John Malik, September 1985. Tilgjengelig online på følgende addresse http://www.mbe.doe.gov/me70/manhattan/publications/LANLHiroshimaNagasakiYields.pdf
  5. ^ Wolfgang Hirschfeld var U-234 sin signal offiser på denne siste turen, han beskriver at det var lagret esker merket "U 235" ombord, han har også beskrevet selvmordene til Japanerene. Detter beskrevet i hans krigs memorarer: Feindfahrten: Das Logbuch eines U-Boot-Funkers (German, Neff Verlag 1982)
  6. ^ David Holloway, Stalin and the bomb (New Haven, CT: Yale University Press, 1994): 111.

[rediger] Eksterne linker

Commons
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu