Bor (grunnstoff)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||||||||||||||||
| Generelle egenskaper | |||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn, kjemisk symbol, atomnummer |
Bor, B, 5 | ||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Halvmetall | ||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 13, 2, p | ||||||||||||||||||
| Tetthet, hardhet | 2,34 kg/dm3, 9.3 mohs (ikke SI) | ||||||||||||||||||
| Utseende | svart/brunt |
||||||||||||||||||
| Atomegenskaper | |||||||||||||||||||
| Atommasse | 10.811(7) u (ikke SI) | ||||||||||||||||||
| Atomradius (beregnet) | 85 (89) pm | ||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 82 pm | ||||||||||||||||||
| Ioneradius | 23 pm (ladning: −na) | ||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 90 pm | ||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [He]2s22p1 | ||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 3 | ||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | 3 (mildt surt) | ||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | trigonalt romboedrisk | ||||||||||||||||||
| Fysiske egenskaper | |||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast | ||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 2349 K (2076°C) | ||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 4200 K (3927°C) | ||||||||||||||||||
| Molart volum | 4,68 cm3/mol | ||||||||||||||||||
| Fordampningsvarme | 489,7 kJ/mol | ||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 50,2 kJ/mol | ||||||||||||||||||
| Damptrykk | 0,348 Pa ved 2027 K | ||||||||||||||||||
| Lydhastighet | 16200 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||
| Diverse egenskaper | |||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 2,04 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 1026 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 6,66·10-5 S/m | ||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 27,4 W/(m·K) | ||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 801 kJ/mol 2427 kJ/mol 3660 kJ/mol |
||||||||||||||||||
| Mest stabile isotoper | |||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||
| SI-enheter og STP er brukt, der ikke annet er avmerket | |||||||||||||||||||
Bor er et grunnstoff med kjemisk symbol B og atomnummer 5. Det er et trivalent (treverdig) halvmetall som utgjør rundt 9 ppm av jordskorpen, men forekommer ikke fritt i naturen. Bor finnes anriket i flere malmer, f.eks i mineralet boraks og er derfor relativt lett tilgjengelig.
Bor finnes i flere allotrope former; Amorft bor er et gulaktig brunt pulver som selges for rundt 10 kr per gram. Krystallinsk bor er svart, sprøtt, overgås kun av diamant i hardhet, en relativt dårlig elektrisk leder og selges for rundt 30 kr per gram. Bor er lite reaktivt og ikke flyktige forbindelser er normalt ikke giftige selv når de inntas. Bor er et essensielt ultrasporstoff som er viktig for planter og dyr. Bormangel fører for eksempel ofte til at planteknopper ikke videreutvikles.
Bor-10 innholdet kan være mellom 19.1% og 20.3% i naturlige utvalg. Bor-11 utgjør resterende innhold.
Ulike forbindelser av bor brukes for eksempel i glassfiber, flatskjermer, solceller, og som buffer i øyedråper. Rent bor er et viktig doteringsstoff i halvledere.
