Lyder Sagen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lyder Christian Sagen (født 13. mars 1777 i Bergen, død 16. juni 1850) var en norsk skolemann og dikter, kjent for sitt lange virke som lærer i Bergen.
Han var sønn av kjøpmann Albert Petter Sagen og Lydia Catharina f. Middelthun. Faren var en venn av dikteren Claus Fasting, som sto fadder ved Lyders dåp. Lyder var i sin første ungdom krambodgutt, men i 15-årsalderen ønsket han å lese til artium. Han måtte imidlertid ta igjen det tapte, og ble elev ved Bergens Kathedralskole først 17 år gammel. På skolen var hans beste venner de senere prestene Niels Dahl og Johan Ernst Welhaven, far til J. S. Welhaven. I 1797 reiste de alle tre til København for å studere ved universitetet.
Lyder Sagen gjennomførte de forberedende studiene med beste karakter, og studerte en tid teologi. Han var imidlertid mest interessert i språk og litteratur. I 1799 ble han kjent med Knud Lyhne Rahbek, som førte ham inn i sitt kunstnerhjem «Bakkehuset». Her omgikkes han de neste årene personligheter som Henrich Steffens, Oehlenschläger, P. A. Heiberg, Baggesen og andre. Han var begynt å skrive dikt; debutdiktet sto i «Den danske Tilskuer» i 1800, et minnedikt over Johan Fredrik Fosswinckel. I de neste årene leverte han av og til poetiske bidrag til tidsskriftene. Som dikter er han mest kjent som leilighetsdikter; for eksempel skrev han et krigsdikt foran Slaget på Københavns red 2. april 1801.
Etter å ha tatt filologisk eksamen, var han i nesten fem år lærer ved Christianis Institut, en av de bedre skolene i København. Han ønsket imidlertid å vende hjem til Bergen, og i slutten av 1805 ble han utnevnt til adjunkt ved Bergens Kathedralskole. Tilsammen var han knyttet til denne skolen i 43 år, fra 1814 som overlærer. I det meste av denne tiden hadde han morsmålet som undervisningsfag, og som lærer i dette faget vant han en enestående berømmelse, og øvet stor innflytelse på sine elever. Ved undervisningen la han liten vekt på formidling av kunnskaper, men forsøkte hovedsakelig å vekke evnen til selvstendig tenkning. Blant hans elever var menn som P. A. Jensen, Johan Sebastian Welhaven, Frederik Stang, Niels Hertzberg, Lorentz Dietrichson og Jonas Lie.
Ved siden av lærergjerningen, var Sagen medvirkende i omtrent alle foretagender, som ble satt i gang innenfor skolevesenet, kunsten og litteraturen i Bergen. Det var hovedsakelig hans verk at det ble opprettet en realskole i 1806, og i 30 år var han lærer også ved denne skolen. Han deltok dessuten i opprettelsen av en tegneskole, av Bergens Musæum og Bergens Kunstforening. Sammen med Herman Foss utga han i 1824 en Bergens beskrivelse, og i 1837 et utvalg av Claus Fastings skrifter med en utførlig biografi som innledning. Alt i 1808 hadde han utgitt den første lærebok i morsmålet som kom ut i Norge. Både denne og hans Dansk Stilebog (1811) fikk stor utbredelse.
Sagen ble gift med Anne Marie Hansen (d. 1839), som var datter av en kjøpmann i København, men pleiedatter av juveler Magnus Tank i Bergen. Da han tok avskjed fra embedet, fikk han sin fulle lønn i pensjon.
