Marcus Schnabel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marcus Schnabel (født 21. juni 1744, død 5. juni 1780 i Lier) var en norsk prest og topografisk forfatter.
Han var sønn av sogneprest Poul Schnabel (1705–92) i Ulvik og Maren Preus Antoniusdatter f. Kjerulf (d. 1753). I 1762 gikk han ut fra Bergens Skole, la seg etter matematikk og naturvitenskap og tok attestas 1766. I 1771 ble han personalkapellan hos faren og i 1778 residerende kapellan i Lier, hvor han ble til sin død.
Som kapellan hos faren gjorde Schnabel en reise opp til Hans Strøm, som satte stor pris på ham og etter hans død utga hans Udkast til en Beskrivelse over Hardanger (1781). Verket er rikest i naturhistorisk henseende, men inneholder også mange historiske opplysninger fra eldre og nyere tid. Han brukte mye tid på å avskrive gamle skinnbrev, og det er vel disse, som fikk ham til å skrive en Prøve paa, hvorvidt det gamle norske Sprog endnu er til i det hardangerske Bondemaal. Utenom dette leverte han en fortsettelse av Miltzows Presbyterologia Vos-Hardangriana, avfattet med stor nøyaktighet.
Han ble gift i 1778 med Edle Johanne Margrethe Saabye (1751–1835), datter av Jørgen Nielsen Saabye, sogneprest til Aagerup, og Petronelle Egede, Hans Egedes datter.
