Marsilio Ficino
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marsilio Ficino (født 19. oktober 1433 i Firenze i Italia - død 1. oktober 1499 i Correggio) var en italiensk filosof, filolog, lege og humanist.
Marsilio Ficino var leder for Platon-akademiet i Firenze. På oppdrag av Cosimo de Medici oversatte han Platon fra gresk til latin (publisert i 1482), likeså Hermetica og en rekke av nyplatonistenes skrifter, som for eksempel Iamblichus og Plotin. Gjennom disse oversettelsene fikk samtida tilgang til tanker som gjennom middelalderen hadde vært oversett eller lite kjent; Ficino regnes derfor med blant dem som la grunnlaget for renessansens sterke interesse for antikken.
Marsilio Ficinos hovedverk var hans traktat om sjelens udødelighet (Theologia Platonica de immortalitate animae). Hans entusiasme for astrologi gjorde at han kom på kant med kirken, og måtte forsvare seg mot mistanker om magi.
[rediger] Skrifter
- Theologia Platonica de immortalitate animae (Platons teologi om sjelens udødelighet).
- De vita libri tres ( Tre bøker om livet), 1489
- De religione Christiana et fidei pietate (Om Kristendommen og den fromme tro), 1475–76
- In Epistolas Pauli commentaria, 1491.