Meander
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For å lese om meander som ornament i kunsten, se meanderbord
Meander eller elvesving, også kalt kroksjø og meandersjø når elveløpet tar en ny vei og etterlater en stille (et tidligere elveløp), som tettes i ene eller begge ender, er en spesiell type elvebuktinger.
[rediger] Meandersvingninger
Meander beskriver vannets tendens til å renne i spiral når det renner langsomt og uhindret på svakt skrånende underlag. En elv som flyter gjennom en vid dal eller flat eng vil tendere til å følge og danne en meanderkurs ettersom den lagrer sedimenter og må svinge utenom disse, og får således et «slangemønster» eller gjentatte buete løp i konvekse og konkave linjer. Typisk for slike meanderelver er Mississippielven i USA.
En elvemeander blir dannet ettersom elven flyter raskere på utsiden av kanten av en liten kurve og saktere på innsiden av kurven. Avsetninger av sedimenter skjer på innsiden av kurven ettersom elven, som flyter sakte, ikke frakter sedimenter, men dytter dem foran seg. Der elva renner i sand kan den utvikle et meandermønster. I meanderløpet eroderer elva i yttersvingene og avsetter i materiale i innersvingene. På den måten flytter elveleiet seg fra side til side i dalbunnen.
Over tid kan slike meandre føre til at noen svinger går helt rundt og møter seg selv. Det vil da bli starten på en ny meander, samt at det tidligere elveløpet tetter seg til og danner en c-formet innsjø - kalt en meandersjø eller en kroksjø. Slike kroksjøer kan være knytte til elven gjennom et smalt tilløp i den ene enden (Synneren og Juveren i Ringerike kommune er eksempler på slike kroksjøer), men de kan også tettes helt til i begge ender (Lamra i Ringerike er et eksempel på en slik kroksjø). Spesielt er dette godt synlig i Amazonas-elvens øvre løp for eksempel sett ved hjelp av Google Earth.
Mange steder i verden bygges demninger og diker for å hindre elver i å meandrere.
[rediger] Se også
Kategorier: Geografi | Økologi | Elver
