Menuett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En menuett er en gammel fransk dans fra 1600-tallet, eller musikk til denne dansen. Den går i 3/4-takt, og danses med langsomme, små steg.
Menuetten skal skrive seg fra en fransk folkedans, branle, som ble danset i mange former over hele landet fra middelalderen av. Noen av disse formene var i 3/4-takt. Den mest kjente varianten var Branle de Poitou, som med tiden ble kjent under navnet "menuett". Dansen ble lansert i Paris omkring 1660 da Ludvig 14. bygget opp sin kongelige Ballett. Fra slutten av 1600-tallet ble menuetten fast innslag i dansesuiten, gjerne som siste eller nest siste nummer. At den plasseres så sent i danserekka sier noe om alderen på dansen i forhold til de andre. Menuetten var svært populær, og fortsatte fra dansesuiten over i sonate og symfoni.
Menuetten har i utgangspunktet ikke opptakt, og spilles i et rolig tempo. i Wienerklassisismen hører vi derimot ofte at Haydn og Mozart lar sine symfoni-menuetter begynne med opptakt, og at de går raskere enn menuettene fra 1600-tallet. Danserytmen og føringen i disse menuettene minner dermed mer om vals eller folkedansen ländler som var svært populære i Østerrike opp mot 1800. Menuetten var dermed blitt en anakronisme, og Haydn kunne ofte gå over til å kalle tredjesatsen sin en scherzo.
