Meticillinresistente Staphylococcus aureus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er betegnelsen på en spesifikk stamme av bakterien Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) som har utviklet resistens mot antibiotika. Det ble påvist resistens mot penicillin i 1947 og senere også mot meticillin og andre vanlige antibiotika brukt mot stafylokokk-infeksjoner. Den ble først oppdaget i Storbritannia i 1961, og blir nå funnet over hele verden. Bakterier av arten Staphylococcus aureus som ikke er resistente mot meticillin kalles Meticillinsensitive Staphylococcus aureus (MSSA). Det er gode holdepunkter for at liberal bruk av flere typer antibiotika skaper en seleksjon og økende forekomst av MRSA.

Menneskehuden er normalt kolonisert med stafylokokk-bakterier, og kolonisering med MRSA er i seg selv ikke alvorlig. MRSA-infeksjon kan derimot være livstruende for pasienter med dype sår, venekatetere, implanterte fremmedlegemer i kroppen, eller som en sekundær infeksjon hos pasienter med nedsatt immunforsvar. Problemet er at MRSA ikke responderer til antibiotikaene som normalt foreskrives for disse infeksjonene, og infeksjonen fortsetter dermed uhindret.

I Norge er MRSA mindre utbredt enn i mange andre land, sannsynligvis fordi myndighetene har drevet holdningskampanjer overfor legene, som har blitt relativt forsiktige i sin bruk og forskrivning av antibiotika. Alt helsepersonell og helsefagsstudenter som har arbeidet på helseinstitusjoner utenfor Norden og Nederland testes for MRSA før de igjen får utføre pasientrettet arbeid i Norge.

[rediger] Behandling

MRSA-infeksjon behandles som regel med intravenøs vancomycin og/eller teicoplanin.