Nederland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Se også Kongeriket Nederlandene

Nederland Nederland
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Je maintiendrai (fransk: Jeg skal fastholde)
Offisielle språk:	Nederlandsk. Frisisk språk kan brukes som offisielt språk i provinsen Friesland
Hovedstad:	Amsterdam ('s Gravenhage)
Styreform: Dronning: Statsminister:	Monarki Beatrix Jan Peter Balkenende
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 131 41 526 km² 18.41 %
Befolkning: Totalt (apr. 2006) Tetthet	Rangert som nr. 59 16 337 261 482/km²
HDI:	0,943 (rangert som nr. 12)
Uavhengighet fra: Dato	Spania Erklært 26. juli 1581 Anerkjent 30. januar 1648
Valuta:	Euro
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	30. april (Koninginnedag)
Nasjonalsang:	Wilhelmus
Toppnivådomene:	.NL
Kart over Nederland:

Nederland er et land i Vest-Europa som ligger mellom Nordsjøen i vest og nord, Belgia i sør og Tyskland i øst. I landets grunnlov er Amsterdam fastlagt som hovedstad, mens 's Gravenhage huser regjeringen og parlamentet. Andre viktige byer er Rotterdam med en av verdens største havner og Utrecht sentralt i landet, som er byen de fleste jernbanelinjer og motorveier passerer gjennom eller langs. I den nordlige delen av landet spiller Groningen en viktig rolle mens Eindhoven i sør er landets femte største by, og blant annet huser Philips. Kommunen med flest innbyggere er Amsterdam.

Nederland er som Aruba og de Nederlandske Antiller, en delstat i Kongeriket Nederlandene (Koninkrijk der Nederlanden). Forholdene mellom disse statene er fastlagt i Statutter for Kongeriket Nederlandene (Statuut voor het Koninkrijk der Nederlanden).

Tidligere ble landet kalt Holland, dette er egentlig kun navnet på provinsene Noord- og Zuid-Holland, som ligger i området ved kysten mellom IJsselmeer og Zeeland. Disse var i en overgang det altdominerende område i de nordlige Nederlandene.

Nederland er et av de tettest befolkede og geografisk lavestliggende land i verden og er kjent for sine diker, vindmøller, tulipaner, tresko, og den sosiale toleranse. I 's Gravenhage ligger forøvrig den internasjonale domstolen.

Innhold 1 Historie 2 Økonomi 3 Regjering og parlament 3.1 Valgresultat 4 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Under den tysk-romerske keiseren og spanske kongen Karl V var området en del av De sytten nederlandske provinsene, der også mesteparten av dagens Belgia var med. 23. januar 1579, etter at åttiårskrigen hadde holdt på i ti år, inngikk fem av de nordlige provinsene overenskomsten som ble kalt unionen i Utrecht. Senere samme år sluttet tre andre provinser og åtte byer til seg til unionen. Av mange betraktes dette som grunnlaget for det moderne landet Nederland, noe som ikke er helt korrekt. Unionen i Utrecht la grunnlaget for republikken de forente Nederlandene, som ikke ble en enhetsstat før den bataviske republikken oppstod to hundre år senere. Filip II, Karls sønn, hadde ikke tenkt å la landet slippe så lett, og Spania godkjente ikke nederlandsk selvstendighet før Filip IV gjorde dette i 1648.

Etterhvert vokste landet til å bli en av de største maktene innen sjøfart og handel i det 17. århundre. Landet etablerte kolonier og handelsstasjoner over hele verden i denne perioden, som blir kalt den nederlandske gullalderen.

I noen år var Nederland en del av Napoleons franske keiserdømme, men i 1815 ble Kongeriket Nederlandene, som inneholdt alle de tre Benelux-landene, dannet. Belgia gjorde opprør og fikk selvstendighet i 1830, mens Luxemburg trakk seg ut da Vilhelmina II ble dronning i 1890, på grunn av ulike tronarvelover.

Nederland hadde flere kolonier, som Nederlands Oostindië (det moderne Indonesia), og Surinam. Innvandrere fra disse landene har satt sitt preg på landet, blant annet med spisesteder som serverer europeisert mat fra hjemlandet deres i de fleste nederlandske byer og landsbyer.

Under den første verdenskrig var Nederland nøytralt, mens det under den andre verdenskrig var okkupert av Tyskland fra 15. mai 1940 frem til den tyske kapitulasjonen 6. mai 1945. Under det tyske angrepet på Nederland, ble Rotterdam bombet. Byens sentrum ble da nesten helt ødelagt. Under det tyske styret ble mer enn 100 000 nederlandske jøder drept.

Etter krigen begynte gjenoppbyggingen av landet, med hjelp av Marshallhjelpen fra USA. Dette ga velferd og gjorde Nederland til et moderne, industrialisert land. Samtidig med dette ble Nederlands epoke som kolonimakt langsomt avsluttet.

I 1951 var landet et av landene som opprettet det europeiske kull- og stålfellesskap, som vokste til den europeiske union.

Landet ble i 1953 truffet av en katastrofe som ble hetende watersnood. Store deler av Zeeland og Nordsjøkysten ble ramponert av springflo og ekstremt høyvann. For å forhindre en gjentagelse av dette ble Deltaprosjektet satt i gang. Dette ble ferdigstilt da Maeslantkeringen nle åpnet i 1997.

I 2002 ble gylden, Nederlands egen valuta, byttet ut mot den nye europeiske valutaen euro samtidig som de fleste andre EU-landene gjorde det samme.

[rediger] Økonomi

På 1960-1970 tallet hadde den nederlandske stat betraktlige intekter fra peteroleumforekomster på kysten utenfor Nederland. Det som idag heter det nederlandske pensjonsfondet er et fond som er lagt til grunn for olje- og naturgassinntekter det er idag verdt rundt 1 500 miliarder NOK det hjelper Nederland til å holde på den godt utbygde velferdsstaten. Sosialomsorgen er godt utbygd. Landet har et statlig finansiert helsevesen. Tross dette har ikke Nederland like bra offentlig velferd som de skandinaviske landene.

[rediger] Regjering og parlament

Parlamentet består av Eerste Kamer og Tweede Kamer som sammen kalles De Staten-Generaal. Generelt sett har Staten-Generaal kun ett møte i året, i forbindelse med prinsjesdag som finner sted tredje tirsdag i september. Unntaket som bekrefter denne regelen er dersom et medlem av kongehuset søker tillatelse til å gifte seg, da samles også Staten-Generaal for å vedta en lov som tillater dette. Tweede Kamer vedtar lover og kontrollerer regjeringen, mens Eerste Kamer foretar en ekstra kontroll av vedtak gjort av Regjeringen og Tweede Kamer.

150 folkevalgte representanter møter i Tweede Kamer. Ved valget den 22. november 2006 ble det kristeligdemokratiske partiet CDA (Christen-Democratisch Appèl) størst, med 41 seter.

[rediger] Valgresultat

Valg til Tweede Kamer den 22. november 2006:

Parti	%	Mandater
Christen-Democratisch Appèl (CDA)	26,6	41
Partij van de Arbeid (PvdA)	21,2	33
Socialistische Partij (SP)	16,6	25
Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD)	14,6	22
Partij voor de Vrijheid (PvdV)	5,9	9
GroenLinks (GL)	4,6	7
ChristenUnie (CU)	4,0	6
Democraten 66 (D66)	2,0	3
Partij voor de Dieren (PvdD)	1,8	2
Staatkundig Gereformeerde Partij (SGP)	1,6	2
Andre partier	1,1	0
Totalt	100,0	150

Fremmøte : 9 803 328 (80,1 %)

[rediger] Eksterne lenker

• Nederland på EU-online
• Riksvåpen > en.wikipedia