Milt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Milten er et rød-lilla organ som finnes helt opp bak til venstre i bukhulen. Den er kledd av en glatt bindevevskapsel. Miltens hovedoppgave er å rense blodet for fremmede substanser, organismer, partikler og skadede og gamle blodlegemer. Disse funksjonene blir utført av fagocytter(hvite blodlegemer) som er i stand til å ta opp og tilintetgjøre inntrengere som nevnt ovenfor.
En av metodene milten bruker for å fjerne gamle røde blodlegemer på, er å redusere det osmotiske trykket. Endel blodlegemer vil da svulme opp og sprekke. Ved Hemolytisk anemi er blodlegemene nesten runde, i stedet for skiveformede, og de sprekker lettere ved lavt osmotisk trykk. En behandling for hemolytisk anemi er å fjerne milten.
Vanligvis blir milten brukt til å produsere røde blodlegemer før man er født, men etter man er født blir denne funksjonen overtatt av benmargen. Men i noen tilfeller, f eks når man brekker lengre ben eller ødelegger benmargen, vil milten gå tilbake til oppgaven den hadde før fødselen, altså å produsere røde blodlegemer.
Hos dyr som Hester er milten er også et blodlager. Milt vil legge mer blod i omløp når det er behov for mer blod, f.eks når dyret skal løpe raskt og langt. Måten milten gjør dette på er at den trekker seg sammen slik at blodet presses ut akkurat som vann i en svamp. Denne egenskapen har ikke mennesker.
Milten består av mye lymfevev som kan likne på vevet i lymfeknuter. Det er rimelig å anta at milten er viktig for immunapparatet for produksjon av antistoffer og for produksjon av enkelte hvite blodlegemer.
Ved skader, som ved trafikkulykker kan milten sprekke og gi betydelige blødninger i bukhulen. Da er det ofte vanskelig å stoppe blødningen uten å fjerne hele milten.