Musikk i middelalderen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold |
[rediger] Kunstmusikk/kirkemusikk
Kunstmusikk fra middelalderen er stort sett ensbetydende med kirkemusikk, fordi det var denne musikken som ble ansett som viktig nok til å noteres ned. Det fantes imidlertid også en rik kultur av verdslig musikk.
[rediger] Framvekst av musikk-notasjon
Et viktig trekk ved det vi tenker på som klassisk musikk, er at den er notert ned på noter. Vårt moderne notasjons-system har sine røtter i kirkemusikken i middelalderen. Det ble etterhvert viktig å notere ned "kirkemusikkens standardrepertoar", den gregorianske sangen, og neumene, forløperen til moderne notasjon, ble utviklet.
[rediger] Modal-epoken eller Notre Dame-epoken
I perioden 1170-1250 var Notre Dame-kirken i Paris et viktig senter for komponert flerstemmig musikk. Viktige komponister var Leonin og Perotin. De benyttet neumer, og et rytmisk system som kalles modalnotasjon.
[rediger] Ars Antiqua
Perioden fra 1250-1300 betegnes Ars Antiqua. I denne perioden vokser flere genrer fram, som motett, den polyfone cantilena, og teknikken hoquetus. Det viktigste var kanskje at den moderne måten å notere rytme på gradvis ble utviklet.
[rediger] Ars Nova
1300-tallet ble betegnet allerede i samtiden som Ars Nova (Den nye kunst). Italia opplever en velstandsperiode, og utvikler et rikt kulturliv. I Italia betegnes epoken som Trecento. Den klassiske musikken begynner til en viss grad å løsrive seg fra kirken.
Italienske komponister:
- Francesco Landini (1325-1397)
- Johannes Ciconia (1335-1411)
Franske komponister:
- Philippe de Vitry (1291-1361)
- Guillaume de Machaut (1300-1377)
Musikkformer:
- Franske Chanson-former: rondeau, virelai, ballade
- Italienske sangformer: Madrigal, caccia, ballata
- Isorytmisk motett
- Macheaut's Messe de Nostre Dame, den første komplette gjennomkomponerte messe.
[rediger] Verdslig musikk
[rediger] Kilder
- Gads Musikhistorie