Musikkhistorie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Musikkhistorie er studiet av musikkens historiske utvikling. Musikken har en lang og kompleks historie, og finnes i alle kulturer gjennom tidene. En kulturs musikk er påvirket av alle andre aspekter av kulturen, for eksempel samfunnets sosiale og økonomiske organisering, den teknologiske utvikling, samt andre kunstarter. Musikken - og dermed musikkens historiske utvikling - varierer derfor mellom regioner og epoker.
[rediger] Europeisk musikkhistorie
Den europeiske musikkhistorien kan oppdeles i følgende overordnede perioder:
- Musikk i Antikken (før år 500)
- Middelaldermusikk (ca. år 500 - 1400)
- Renessansemusikk (ca. 1400 - 1600)
- Barokkmusikk (ca. 1600 - 1750)
- Wienerklassisismen (ca. 1750 - 1815)
- Romantikken (ca. 1815 - 1915), herunder Senromantisk musikk (ca. 1875 - 1915)
- Moderne tid, herunder moderne klassisk musikk (det 20. århundre og fremover) og populærmusikken (fra midten av det 19. århundre)
Folkemusikken er naturligvis også en stor del av den europeiske musikkhistorien, og har i skiftende perioder pårvirket utviklingen av både den klassiske musikken og populærmusikken.
Beskrivelsen av den europeiske musikkhistorien i nyere tid må dessuten inkludere begivenheter, personer og tendenser utenfor Europa. I den forbindelsen skal nord-amerikansk musikk ses i forlengelse av den europeiske musikktradisjonen. I det 20. århundre går påvirkningen i like høy grad den motsatte veien, idet mange sjangre innenfor særlig populærmusikken i det 20. århundre har oppstått i USA (under påvirkning av både den europeiske og andre musikktradisjoner).
