Wikipedia-diskusjon:Navnekonvensjoner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wikipedia-diskusjon:Navnekonvensjoner/Arkiv
[rediger] Oversettelse av navneledd
"Ledd i navn som er oversettbare, f.eks syd, nord, øst, vest, ny osv., skal alltid oversettes til norsk." Så... artikeln om New York ska ligge på Ny York? -- Sverdrup 16. des 2003 kl.21:30 (UTC)
Tja, i åpenbare tilfeller bør det vel kanskje gjøres unntak, men som en hovedregel er dette ikke urimelig. Engelskmenn oversetter jo norske stedsnavn. Det er vel rimelig å følge samme politikk som på en: Hvis lokalt navn dominerer også i norsk er det lokalt navn som bør brukes, altså New York, ikke Ny York. Wolfram 17. des 2003 kl.07:58 (UTC)
- På norsk er det jo normalt å holde seg til originalspråkets navn på byer, så det bør kanskje nevnes eksplisitt? For land finnes det jo offisielle navn på norsk og de bør brukes. For delstater er jeg litt mer usikker (Sørteritoriet? Syd-Dakota?). Jeg foreslår heller en slik formulering:
- For geografiske navn skal det offisielle norske navnet brukes, der et slik navn finnes. Hvis ikke skal den mest brukte formen på norsk brukes. I tilfeller der det ikke finnes en form som er klart mer brukt enn en annen foretrekkes den formen som har flest ledd oversatt til norsk (f.eks. Sør-Dakota, ikke South Dakota). Andre former bør legges inn som redirect for å gjøre det enklere å finne artikkelen.
- -- Gustavf 17. des 2003 kl.09:30 (UTC)
-
- Det ser fint ut. Wolfram 17. des 2003 kl.11:09 (UTC)
[rediger] Helgener
Innlegg hentet fra Vannpostenarkivet, opprinnelig lagt inn av meg 29. okt 2004 kl.15:03 (UTC), men noen ting er gjort om siden den gang:
Det begynner å bli en del artikler om helgener, og det er ikke helt konsekvent hvordan de føres opp. Jeg har ikke vært helt konsekvent selv heller, og tror det kan være greit å få på plass noen prinsipper i navnekonvensjonene. Det har vært en stor debatt om dette i engelske Wikipedia - og sikker på andre språk også - og jeg baserer meg tildels på konklusjonene derfra. Det følgende er mine forslag, som jeg kunne tenke meg at vi flikker på i fellesskap og så legger inn i navnekonvensjoner. I noen tilfeller angir jeg flere alternativer, da jeg selv ikke har noen klar idé om hva som er best.
- Helgener legges inn uten 'St.' foran navnet i tittelen. Dette fordi de ikke er anerkjent som helgener av alle, og i mange tilfeller fortjener de en plass også av andre grunner enn at de er helgener. Tilsvarende for saligkårede. Evt. omdirigeringsside der det er hensiktsmessig.
- Apostlene, som har navn som går igjen hos mange andre helgener:
- Formen Apostelen Peter brukes
- Evangelistene, som også har navn som går igjen:
- Formen Evangelisten Lukas brukes
- I kategorien 'Helgener' alfabetiseres de etter fornavn, da dette er en mer enn 1500 år gammel tradisjon i helgenlister. I andre kategorier kategoriseres de etter etternavnet, altså slik:
- Thomas More kategoriseres:
- Kategori:Helgener
- Kategori:Engelskmenn|More, Thomas
- Kategori:Politikere|More, Thomas
- Thomas More kategoriseres:
- Da det ofte er flere helgener med samme navn, bør to ting gjøres:
- Man må legge til noe som identifiserer personen - de fleste har et etternavn eller tilnavn slik at det er enkelt (se f.eks. http://www.katolsk.no/biografi/helgener.htm for over 6000 helgennavn)
- På navn som deles av mange helgener bør det være en pekerside, se f.eks. St. Peter og St. Paul.
Jeg ber om innspill på dette, slik at det kan tas inn i navnekonvensjoner så vi slipper kaos og uendelige diskusjoner når det begynner å bli flere helgenere i listen, slik de har det på en:.
Cnyborg 1. feb 2005 kl.19:52 (UTC)
- Jeg er (naturligvis) helt enig i ditt system.
- Når dette skal tas i navnekonvensjonene bør det antagelig gjøres som en egen underside. Tilsvarende med andre særkonvensjoner. Wolfram 1. feb 2005 kl.20:57 (UTC)
-
- Høres fornuftig ut med underside, ettersom det krever en del forklaring. Cnyborg 1. feb 2005 kl.22:46 (UTC)
[rediger] Stedsnavn som ikke er unike
Jeg savner en konvensjon for stedsnavn når dette deles av flere steder. Et eksempel er Berg i Sømna kommune. Berg finnes det mange steder som heter i Norge. I tillegg har Berg en allmenn betydning. Hvilken informasjon knytter vi til et stedsnavn som ikke er unikt? Skriver vi Berg i Sømna, Berg (Sømna), Berg i Sør-Helgeland eller hva? --Event 16. apr 2005 kl.22:10 (UTC)
- Egentlig burde vi også utvidetet dette til utenlandske stedsnavn. Det har hittil vært to forskjellige måter å skrive utenlandske stedsnavn måten ifra engelsk "Bismarck, Nord-Dakota" eller "Bismarck (Nord-Dakota)". Hvis vi skulle vært konsekvente på det burde vi kjørt "Bismarck i Nord-Dakota". Profoss 16. apr 2005 kl.22:25 (UTC)
-
- Vi har vel brukt en spesialordning for en del norske steder, ettersom det er vanlig å bruke formen «N i X»; det er blant annet den løsningen Posten anbefaler. Så det finens f.eks. et sted som heter «Bø i Telemark» i den forstand at det er et navn som brukes på et såpass offisielt nivå som postnummerkatalogen. Men man kaller det ikke «Bismarck in North Dakota» i USA; skal man markere hvilke Bismarck det dreier seg om bruker man «Bismarck, North Dakota». Parentesformen har sin fordel i og med at det går raskere å lage en peker (man trenger bare å skrive [[Bismarkc (Nord-Dakota)|]], så blir resten fylt ut), men jeg synes det ser penere ut med kommaformen, og tror det er større sjanse for at noen vil taste inn det i søkefeltet enn parentesformen. Cnyborg 16. apr 2005 kl.22:44 (UTC)
-
-
- Enig med Chris, komma er best i artikkelnavnene, men vi bør som regel skrive det fullt ut i selve artikkelteksten, som «Houston i Texas». Og spesielle tilfeller som Mo i Rana bør bruke den mest kjente formen, også i artikelnavnet. --–Duffman 16. apr 2005 kl.22:55 (UTC)
-
-
-
-
- Parentesformen er vel fremfor alt tenkt til bruk i pekersider, tviler sterkt på at den blir brukt av andre enn wiki-redaktører. «Berg» som i eksempelet ovenfor i søkefeltet bør føre til en pekerside. Dersom søkeordet har en overveiende betydning kan også malen andre betydninger naturligvis brukes, med to eller flere likeverdige betydninger er pekerside sikkert bedre. - Som overskrift i en artikkel om et geografisk sted ligger det nært å følge postverkets anbefaling, de er vel ikke akkurat uerfarne i temaet... --BjørnN 16. apr 2005 kl.23:21 (UTC)
-
-
-
-
-
-
- Berg bør opplagt være en pekerside, ettersom ordet har et vell av betydninger og ingen utmerker seg som veldig mye mer kjent enn de andre. Wolfram 17. apr 2005 kl.00:22 (UTC)
-
-
-
[rediger] World Trade Center/Verdens Handelssenter
Jeg siterer fra retningslinjene: «Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk.» Bør vi ikke da endre navnet på artikkelen Verdens Handelssenter i New York tilbake til «World Trade Center»? Selv har jeg aldri hørt tårnene bli referert til som noe annet enn WTC på norsk. Jeg kan legge til at søkeordet «World Trade Center» gir over 12000 norskspråklige treff i Google, mens «Verdens Handelssenter» gir i underkant av 20 treff. --Beavis 4. mai 2005 kl.12:18 (UTC)
[rediger] Tilnavn og patronym
er vanlig i norsk historie. For eksempel Harald Hårfagre og Sverre Sigurdsson. På en del sider (kanskje spesielt sider som er oversatt fra språk med andre navnetradisjoner) brukes disse som som selvstendige navn. For eksempel: Da Hårfagre var ferdig med rikssamlingen. Eller: Sigurdsson ble konge etter Erlingsson. Dette er fullstendig uhistorisk. Tilnavn og patronymer ble ikke brukt på denne måten i bærernes levetid og har heller aldri blitt det siden. I slike tilfeller bør personene omtales med bare fornavn, eller med hele navnet. Dette bør sies tydelig på et egnet sted. For eksempel denne sida.
Det samme gjelder forøvrig omtale av islendinger den dag i dag. Å omtale Teitur Þordarsson som bare Þordarsson blir både merkelig og feil. Þordarsson er nemlig ikke et navn, kan islendingene fortelle, bare en saksopplysning. Det er lett å misforstå når man tenker på moderne norsk der så mange etternavn er laga av eldre patronymer. Erilar 3. jun 2005 kl.17:48 (UTC)
- Jeg mistenker at det samme gjelder russisk. Noen som vet? Erilar 9. jun 2005 kl.08:23 (UTC)
[rediger] Fylker i USA
Jeg fåreslår at for fylker i USA skal vi bruke førlgende for på artikkelnavn: >Navn< County, >Delstat<. Eksempel: Alameda County, California. Dette er den vanlige måten å skrive slikt på i den engelske wikien og jeg tror det er vanlig skikk i USA ellers. Pyramide 1. jul 2005 kl.17:37 (UTC)
- I så fall må det vel presiseres at det ikke er alle delstater som bruker betegnelsen County, så i noen tilfeller må man bruke en annen navneform. Cnyborg 1. jul 2005 kl.19:57 (UTC)
[rediger] Navn på artister
Jeg har lagt til et parr sider om rappeartister. Cast er et eksempel da det er relativt godt beskrivende. Jeg la til siden som Geir «Cast» Kristiansen. Han er mest kjent som "Cast" eller "Cast Zoobon", men hans egentlige navn er «Geir Kristiansen». Jeg ser at bl.a. Aftenposten og VG bruker "Geir «Cast» Kristiansen" som navn i avisartikkelene, på plata hans bruker han navnet "Cast Zoobon" men han omtales stort sett som "Cast". Hva bør være foretrukkene artikkelnavn å bruke på disse artistene?
[rediger] Artikkelnavn for personer med like navn
Noen artikkelnavn som er personnavn kan være tvetydige enten fordi navnekombinasjonene i seg selv er såpass vanlige (f.eks. Ole Nilsen, Leif Hagen), eller fordi visse slekter har en tendens til gjenbruk av særpregede navn (f.eks. Georg Sverdrup, Herman Friele). En enkel løsning kunne være å kvalifisere navnet med levetiden i parentes (f.eks. Georg Sverdrup (1770-1850), Herman Friele (1838-1921)), men jeg ser at det noen steder er brukt yrke eller tittel (f.eks. Herman Friele (zoolog), Herman Friele (politiker)). Det finnes sikkert andre løsninger også. Under Wikipedia:Stilmanual (biografier) og Wikipedia:Navnekonvensjoner står retningslinjer bl.a. for kongelige og kirkelige, men ovennevnte tilfeller dekkes ikke av disse. Har vi noen retningslinjer for slike artikkelnavn, eller kunne vi lage noen? --Eddi (Snakk) 4. sep 2005 kl.16:40 (UTC)
- Vi har diskutert det tidligere, men ikke kommet til noen helt klar ordning. Min innstilling er at man i utgangspunktet bør bruke en yrkesbetegelse eller annet forklarene ord, og at årstall bare bør brukes der det ikke er praktisk mulig å skille dem på annen måte (f.eks. der to personer har samme navn og samme yrke). Jeg tror det er større fare for skrivefeil i lenker dersom man bruker årstall (det er lettere å se at man har skrevet et ord feil enn et tall), og det er lettere å huske hva artikkele heter uten å måtte slå opp årstallene når man skal lenke til den. Cnyborg 4. sep 2005 kl.16:44 (UTC)
Fare for skrivefeil er et poeng, ja. Kanskje best å bruke titler. Men så spørs det hvilken tittel man skal velge blant f.eks. politiker, amtmann, eidsvollsmann, oberst, forretningsmann, embetsmann, statsråd, skipsreder osv. Man kan evt. ha omdirigeringer mellom de mest aktuelle for hver person. Det kan sikkert skrives noen velvalgte ord under en av de nevnte retningslinjene, uten at det må bli helt kategorisk. --Eddi (Snakk) 4. sep 2005 kl.17:03 (UTC)
[rediger] Navn på kongelige
Må si jeg synes det er en stygg uvane å oversette navn på kongelige. Fornadan 6. sep 2005 kl.16:17 (UTC)
- I hovedsak oversetter vi ikke navn, om de ikke allerede har et norskt navn. Dette er på bakgrunn av språkrådets normer. Martin 7. sep 2005 kl.07:32 (UTC)
- Tvertimot, det er en tradisjon når det gjelder kongelige i vår del av verden! jakro64 28. des 2005 kl.18:50 (UTC)
[rediger] Forandring av navnekonvensjonen for kongelige
Vi burde ha fått gjort ferdig diskusjonen om konvensjonene for kongelige og kanskje holde en avstemning eller noe. Det hadde vært greit om vi kunne blitt enige om retningslinjene. --Tokle 28. des 2005 kl.16:56 (UTC)
- Det virket for meg som om utvekslingen av informasjon var ferdig, siden ingen flere innspill kom. Den norske teksten Obladi nå har reversert er nå basert på den engelske, danske og svenske samt wikipedia-sedvane.
- Teksten jeg foreslår er derfor denne:
- De norske kongelige navngis på tilsvarende måte som de danske og svenske kongelige henholdsvis på Dansk Wikipedia og Svensk Wikipedia:
- «Artikler om norske kongelige skal ha navnet uten tittel som artikkelnavn. Regjerende monarker, tidligere eller nåværende, skal ha navnet etterfulgt av sitt dynastiske tall, i romertall, også om det for den gjeldende monarken er tillatt med arabiske tall som et alternativ (for eksempel Harald 5.), med unntak av når de er mer kjent under et annet navn. Hvis den kongelige tilhører eller tilhørte et annet land enn Norge tilføyes «av [navnet på landet]», når ikke særlige hensyn tilsier noe annet; som at monarken regjerte flere land. Prinsippet følger derfor den generelle wikipedia-regelen om at personene navngis med det navn de er mest kjent under på det språket som wikipediaen gjelder. Videre skal artikkelnavnet være så likt artikkelens tittel som praktisk mulig uten at dette går på bekostning av utfyllende navn.
- Eksempler:
- Harald V
- Olav den hellige
- Margrete I
- Carl XVI Gustaf av Sverige
- Juan Carlos av Spania»
- jakro64 28. des 2005 kl.18:49 (UTC)
-
- Slik det står nå er slik jeg selv vil foretrekke det. Men det var en del artikler som ble flyttet mellom din forandring av konvensjonen og Obladis revertering, så jeg regnet med at det skulle være sterke meninger for å få gjeninnført den teksten Obladi slettet. Hvis ikke synes jeg disse artiklene burde flyttes igjen. --Tokle 28. des 2005 kl.19:08 (UTC)
- Jeg støtter Jakros forslag til forandring. -Kissa 2. jan 2006 kl.00:23 (UTC)
-
-
- Virker stort sett greit. Vi bør antagelig nevne at de romerske keiserne skal holdes utenfor slik at ingen finner på å flytte Claudius til Claudius av Romerriket. Det er noen andre enkelt-artikler som jeg mener bør holdes utenfor (slik som Karl den store og medlemmene av Selevkid-dynastiet), men disse kan diskuteres inviduelt Fornadanprat 17. jan 2006 kl.02:51 (UTC)
-
-
-
-
- Jeg synes det er greit med Jakros versjon, og at vi bør bruke de mest kjente navna sånn generelt. Ikke bare på norske kongelige, men andre også; Karl den store istedet for Karl I av det tysk-romerske rike. Jon Harald Søby 17. jan 2006 kl.08:10 (UTC)
-
-
Jeg mener fortsatt at Mette-Marit av Norge er bedre enn bare Mette-Marit. --–Duffman 17. jan 2006 kl.08:41 (UTC)
Det virker ikke som om det er noe stort engasjement for å forandre retningslinjene. --Tokle 28. jan 2006 kl.20:42 (UTC)
Jeg er enig i det meste av Jakro64s forslag, men mener i likhet med Duffman at også norske kongelige bør ha "av Norge" i artikkelnavnet. Wolfram 28. jan 2006 kl.20:52 (UTC)
[rediger] Omtaler av firmaer
Det er vel en uoffisiell politikk at selskapsform ikke omtales men i noen tilfeller skaper dette problemer. For eksempel så begynner Tandberg å bli litt uoversiktelig. Kanskje en bør formulere noen regler for hvordan dette skal gjøres?
En metode som ville fungere i Norge er å bruke organisasjonsnummeret men dette virker kanskje meningsløst for andre.
Hvis en velger en slik metode så vil Tandberg ASA finnes som Tandberg (928661970). Dette vil bare være en løsning der navn blir problematiske på grunn av alle relasjonene med hvem som eier hva og utflytende navn. I dette tilfellet vil Tandberg ASA være en redirect til Tandberg (928661970), da den siste er unik og bare helt unntaksvis vil bli flyttet.
Hvis en trekker dette til helt ytterste konsekvens så kan en skrive noe ala Foretak 928661970 men jeg tror ikke dette er en ønskelig utvikling. Hvis en da ikke setter opp en bot som lager disse redirectene automatisk, men selv da blir dette litt klønete. Det åpner imidlertid for en litt morsom mulighet da krysslenking på organisasjonsnummer alene blir mulig fra en del tjenester på nettet.
De samme problemene tror jeg vil dukke opp med Aker Kværner, Orkla Media, Schibsted, Raufoss Ammunisjonsfabrikker, Kongsberg Gruppen og en serie andre. Noen av disse er bare nevnt som enkeltfirmaer men er en del av firmakonglomerater.
— Jeblad 10. jan 2006 kl.04:33 (UTC)
- Ved flertydighet tar man i bruk ansvarsform (f.eks. Figgjo AS og Orkla AS). Organisasjonsnummer gjelder kun for norske selskaper; i utlandet brukes andre systemer, så hvis det mot formodning skulle oppstå flertydighet må vi nok heller ty til en firmabeskrivelse i parentes. --–Duffman 10. jan 2006 kl.07:44 (UTC)
-
- Bortsett fra i noen konstruerte tilfeller, som f.eks. Finance Credit, fins vel som oftest et lett forståelig firmanavn som er både entydig og noenlunde riktig. (Og i tilfellet FC vil det vel uansett ikke være naturlig å ha mer enn 1 artikkel om hele konglomeratet.) Hvis det likevel blir problematisk vil jeg foreslå at man bruker noe annet enn organisasjonsnummer – som ikke bidrar til økt forståelighet selv om det er aldri så entydig. Hva med type bedrift etter navnet, evt. i parentes, f.eks. Tandberg Radio, Tandberg Data, Kongsberg Våpenfabrikk og Kongsberg Communications, a'la beskjeftigelse for personer, eller årstall i parentes, a'la levetid for personer? --Eddi (Snakk) 10. jan 2006 kl.15:17 (UTC)
Jeg har lagt inn en seksjon om navn på bedrifter, organisasjoner, institusjoner o.l. og prøvd å gjengi ovenstående så godt jeg kan. Jeg har ikke finlest alle diskusjoner på Tinget, så vær snill og korriger hvis det er noe som er bestemt men ikke riktig gjengitt. Gjerne med referanse til den/de aktuelle diskusjonen(e). --Eddi (Snakk) 15. apr 2006 kl.15:46 (UTC)
[rediger] små og store bokstaver, og omdirigeringer
Noe som kan gjelde mange slags artikkelnavn er feil bruk av store og små bokstaver og/eller aksenttegn i vanlige former av navnet, og dessuten feil gjengivelse av liten forbokstav i hovednavnet pga. programvaren. Omdirigeringer på grunn av dette, samt informasjon om dette, bør kanskje omtales i et eget kapittel av navnekonvensjonen. --Eddi (Snakk) 15. apr 2006 kl.15:25 (UTC)
[rediger] Navn på kommuner og steder
Etter å ha rota rundt på kommuner, kategorier for kommuner, stedsnavn, kirker, gater, navneformer og annet er jeg kommet til at det ville være en fordel å bruke noe mer distinkte navn. Pekersiden Bø er et godt eksempel men den viser bare noen problemer som utløses med slike navn, i Nordland er det 5 tettsteder som bruker navnet Bø. Dette navnet er på ingen måte unikt, det finnes flere kommuner som har samme navn. Sande er ett annet slikt navn, men også Vang. Navnekollisjoner mellom kommuner er ikke så farlig for de vil ofte bruke formen «Navn i landskap» fordi de er gamle og innarbeide. Noen ganger brukes «på» istedenfor «i» men fortsatt gir dette unike navn. Det som skaper problemer er at navnene ofte er knyttet til tettsteder og byer mens vi bruker dem på kommuner. Et eksempel er kommunene på Hadeland hvor Gran, Jevnaker og Lunner alle er navn på både ett tettsted og en kommune. Hvis vi ikke spesifisere hva artikkelen omhandler når den skrives så vil vi utsette problemet til nestemann kommer. Dette kan være akseptabelt, men hvis utsettelsen medfører at kategorier opprettes med feil navn så utløser det en stor jobb når det skal rettes.
Hvis vi ser litt nøyere på problemet så finner vi at ved å lage en omdirigering på det problematiske navnet (Bø, Vang, Sande, Jevnaker, Lunner, Gran) så vil nestemann kun behøve å reformulere omdirigeringen som en pekerside, selve artikkelen blir stående urørt (Bø kommune i Telemark, Vang kommune i Valdres, Sande kommune i Vestfold, Jevnaker kommune, Lunner kommune, Gran kommune). Dette vil også fungere for Anderson County ved at en bruker formen Anderson County i Sør-Carolina når en skal være spesifikk, mens Anderson County står som en omdirigering inntil en får behov for en pekerside. For å forenkle skrivejobben kan en lage omdirigeringer fra formen «Anderson County (Sør-Carolina)» til «Anderson County i Sør-Carolina». Hvis software'en i tillegg hadde støttet det noe bedre så kunne vi lagd automatiske pekersider. — Jeblad 16. okt 2006 kl. 01:08 (UTC)
