Norges landbrukshøgskole
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Norges landbrukshøgskole (NLH) var en norsk høgskole for landbruket.
Fra 1914 var det to landbrukshøgskoler ved åpningen av NLH på Sem (Asker). NLH ble fra 1. januar 2005 til Universitetet for miljø- og biovitenskap(UMB).
[rediger] Historie
I 1859 ble «Den høiere Landbruksskole paa Aas» opprettet. Arkitekt var P.H. Holtermann. I starten som en skole der bondeungdommen kunne få lære hvorledes embetsstanden drev sitt landbruk. Etter at bondereisinga og Venstre hadde seiret i politikken, ble NLH opprettet i 1897, med Bjørnson-vennen Johan L. Hirsch som direktør. «Høgskolens far», den nasjonale livssynsmann Hirsch braket straks sammen med sitt lærerkollegium i en stor skandalesak.
Det var stadig strid om skolen. Striden stod om det samme som i landbruket: Næring eller livssyn.
Den andre store saken var hvorvidt skolens overlærerere etter første verdenskrig skulle hete professorer. Aldri var det slik engasjement på gamle NLH som da. Deretter levde bonde og embetsmann noenlunde forlikte frem til 1945, da nærings- og produksjonslinja endelig seiret.
Det ble ingen ny strid før midten av 1970-tallet. NLH gikk da vekk fra praksiskravet ved opptak. Dette skapte en motbølge, ledet av blant andre Eystein Eggen og Per Olaf Lundteigen. Det ble et opphetet ordskifte, en slags nasjonal vekkelse, som målbåret av Lars Sponheim, m. a. revitaliserte det gamle Venstre inn i rikspolitikken.
NLH ble ved årskiftet i 2005 til Universitetet for miljø- og biovitenskap(UMB).
[rediger] Litteratur
- Hundre år for samfunn og næring, 1997
- Senit, Senterpartiets tidsskrift for samfunn og politikk, årgangene 1984-87
- Eystein Eggen: Bygdekultur og mediepolitikk: tale på NBUs årsmøte sommeren 1978