Norsk øl og norsk bryggerinæring
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Omkring 1850 ble øl stort sett laget hjemme. En betydelig ølproduksjon i Norge skjedde i husholdningen til langt ut i det 20. århundre.
Brygging var langt inn i det 19. århundre en aktivitet som var dypt integrert i bondesamfunnet. Opphøringen av hjemmebryggingen har en kompleks bakgrunn, men en viss innflytelse har avholdsbevegelsen og den religiøse vekkelsen hatt. Selv om hovedgrunnen må sies å være at bøndene sluttet med selvberget jordbruk i andre halvdel av 1800-tallet.
Importen av billig korn gjorde kornproduksjonen mindre lønnsom for bonden, og nærmest tvang ham over til produksjon av meieriprodukter. Korndyrkingen opphørte altså fordi den ikke var lønnsom nok, og bøndene produserte da heller varer som kunne selges på et voksende norsk marked, nemlig kjøtt- og meieriprodukter. Alt dette førte til at viktige faktorer til ølbryggingen som byggavlinger, kornkverner og badehus hvor maltet hadde blitt tørket, ikke ble opprettholdt. Dessuten var overgangen til pengeøkonomi, samt utvikling av bedre kommunikasjoner med på at bonden heller kunne kjøpe industrielt brygget bayer-øl fra norsk bryggerinæring i steden for å brygge selv.
I dag er brygging av hjemmelaget øl noe som skjer i svært liten skala, og bryggingen har heller preg av å være en semi-romantisk gjenoppliving.
