Bayer (øl)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bayer er en øltype som henter sitt navn fra Bayern i Sør-Tyskland.
Det var klostrene i Bayern som først skal ha tatt i bruk en spesiell teknikk for å framstille øl. Øl fra Bayern var et undergjæret øl som var lettere og lysere enn det mer tradisjonelle overgjærete øltypene som fantes.
Når man tilvirket øl etter den bayerske metode, innebar det en mer innfløkt og raffinert produksjonsprosess med blant annet gjæring under kald temperatur (ofte ved hjelp av naturis), deretter fulgt av en lang lagringsperiode i kalde underjordiske kjellere. Derved oppstod begrepet lager som er det tyske begrepet på lagring. Ordet lager brukes fortsatt som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige delen av verden.
Ved lov av 1803 ble en rekke av disse kloster-bryggeriene sekularisert og gikk over til private hender. Det skjedde videre en liberalisering av handelen som fjernet flere restriksjoner, og gjorde at bryggeriene i området kom nærmere fri konkurranse, samtidig som myndighetene fjernet mye av makten til bryggerlaugene.
Bayerølet var av god kvalitet og ble meget populært. Kunnskap om den bayerske bryggeteknikk ble derfor spredd videre i Tyskland. Denne spredningen kunne skje på grunn av grunnleggelsen av den tyske Tollunion (Zollverein), samt anleggelse av jernbaner på tvers av de tyske småstatene. Resultatet av det hele var at det ble etablert en rekke bryggerier rundt omkring i Tyskland etter bayersk mønster.
I 1830-årene begynte maskindriften å trenge inn i de sørtyske og østerrikske bryggerier, etter at ølbryggere hadde vært på studietur til England. Der hadde man lenge nyttet maskinkraft i ølproduksjon. Denne utviklingen i de tyske bryggeriene spredde seg videre til Norden.
I 1845 ble det første bayerske bryggeriet startet i København, Carlsberg, og i 1843 i Sverige. I Norge var det Schous Bryggeri som først brygget bayerøl i 1843. Midten av 1800-tallet var på mange måter gjennombruddet fro norsk øl og norsk bryggerinæring.
Bayerølet hadde i Norge samme "folke-øl"-status slik pilsen har idag. Dette endret seg etter okkupasjonen da tysk kultur ikke lenger var populær, dog bla.a. bryggeriene Aass Bryggerier og Frydenlund Bryggerier fortsatte med produksjon av Bayerøl.
