Norsk Komponistforening
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk Komponistforening (etablert i Kristiania 24. oktober, 1917) er en fag-og interesseorganisasjon for norske komponister. Ved etableringen var hovedmålet å oppnå kompensasjon for bruk av musikken, og i 1917 manglet man grunnlag, bortsett fra et par lovparagrafer om forfatter- og kunstnerrett, for å få musikkbrukerne til å betale. Den første innkreving skjedde i sesongen 1918/19, og allerede i februar 1918 kom de første innbetalingene. For sanger ble det betalt 50 øre, for orkesterverker 10-25 kr, og det samlede resultat for Norsk Komponistforening det første året var kr 67. I 1928 etablerte foreningen "Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikkbyrå”; TONO for å besørge innkrevingen, og til sammenlikning betalte musikkbrukere i Norge i 2003 inn over 200 mill. kr til TONO. Gjennom Åndsverksloven av 1930 fikk man et sikrere formelt grunnlag for innkreving av vederlag for bruk av musikk. Foreningen arbeidet også tidlig for normalkontrakten, som i 1960 ble undertegnet og derved sikret et kontraktsforhold mellom oppdragsgiver og komponist. Arbeidet for fremme av ny musikk i Norge ble etterhvert videreført blant annet ved etablering av foreningen Ny Musikk i 1938.
Foreningen har pr 01.02.2007 140 medlemmer. Det legges stor vekt på virksomheten utad, gjennom samarbeid med utøvere, festivaler og andre kulturinstitusjoner, og samarbeid med andre kunstnerorganisasjoner. Foreningen arbeider for å styrke samarbeidet mellom norske komponister og sentrale framføringsinstitusjoner som orkestre, ensembler og festivaler. Foreningen er medlem i Nordisk Komponistråd som blant annet arrangerer den årlige festivalen Nordiske Musikkdager. NKF forhandler på vegne av norske komponister om vederlag for bruk av medlemmenes musikk i en rekke sammenhenger som bl.a. utlån i bibliotek, bruk av musikk i media og offentlighet, kopiering av noter m.m.
Det første styrets formann var Gerhard Schjelderup, Eyvind Alnæs var viseformann og David Monrad Johansen sekretær og kasserer. I styret satt dessuten Alf Hurum, Inga Lærum Liebich, Johan Backer Lunde og Trygve Torjussen. Senere styreledere har vært: Eyvind Alnæs 1921-23, Per Reidarson 1923-25, Trygve Torjussen 1925-27, Arne Eggen 1927-45, Klaus Egge 1945-72, Finn Mortensen 1972-74, Arne Nordheim 1974-79, Kåre Kolberg 1979-85, Sigurd Berge 1985-88, Nils Henrik Asheim 1988-91, Håkon Berge 1991-97, Glenn Erik Haugland 1997-02, Synne Skouen 2002-2006, og Asbjørn Schaathun 2006 -
