Norsk elghund grå

Norsk elghund grå (FCI #242) er så urnorsk at den er valgt til Norges nasjonalhund. Den tilhører spisshundene og er en av våre mest populære hunderaser. Mange kaller den også gråhund.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
- 5.1 Se også
6 Referanser
7 Lenker

[rediger] Opprinnelse og alder

Den grå elghunden er avlet for jakt på elg og annet storvilt, men den har også en rekke andre kvaliteter. Den er meget gammel av type, men nøyaktig når den oppsto som en homogen hunderase vet ingen. Røttene strekker seg trolig tilbake til tiden lenge før vikingtiden (800–1050 e. Kr.). Noen mener den kan være er en direkte etterkommer av torvmosehunden, som eksisterte i Norden for mer enn 5 000 år siden, selv om dette er lite sannsynlig.

Grå elghund har trolig endret seg lite, selv om man nå vet at rasen gjennomgikk en god del endringer på 1800-tallet. En DNA studie har slått fast at grå elghund ikke er så gammel som man har trodd^[1], kanskje kun 150–200 år i sin nåværende form. Dette stemmer bra med hva vi vet om rasen på 1800-tallet og kan kanskje tilskrives de endringer som fant sted på den tiden. Studiet ble foretatt av Dr. Elaine Ostrander, genetiker ved Fred Hutchinson Cancer Research Center og University of Washington, i samarbeid med kollegaen Dr. Leonid Kruglyak.

Hunderasen ble første gang vist på en utstilling i Kristiania (Oslo) i 1877, der elghunden Grant vant. Den mest kjente grå elghunden er imidlertid Bamse, eller Gamle Bamse Gram som han ble kalt. Den eides av konsul Jens Gram ved Ask gods på Ringerike. Denne hunden, som altså regnes som stamfar til alle moderne grå elghunder, er også så langt tilbake man kan komme i rasens genealogi. Han var født i 1865 og var tilstede på utstillingen i 1877, men deltok ikke (Jens Gram var en av dommerene på utstillingen). I 1913 ble de første hundene eksportert til USA, der rasen har fått et visst fotfeste og har oppnådd full anerkjennelse av American Kennel Club. Siden har rasen blitt eksportert til en rekke land utenfor Norden.

Det finnes også en sort variant av rasen, som kalles norsk elghund sort. Den skiller seg fra grå elghund på flere punkter og har derfor fått en egen rasestandard.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Norsk elghund grå er en typisk spisshund, med tett kort kropp, kvadratisk bygning og god reisning. Full av kraft og stolthet. Mørke trygge øyne, opprettstående spisse ører. Halen bæres stramt opprullet over ryggens midtlinje. Hårlaget er tett og rikt, men ikke strittende. Den er meget robust, hardfør og utholdende, og tåler såvel regn som kulde meget godt. Rasen har en idealhøyde på 52 cm (+3/-4) for hanner og 49 cm (+3/-4) for tisper.

[rediger] Bruksområde

Grå elghund er en skjellende hund som har vært brukt til nær sagt alle former for storviltjakt, men er først og fremst avlet for jakt på elg og bjørn. Grå elghund blir brukt i to ulike jaktformer.

Løshund: Hunden stiller elgen ved å lose slik at elgen blir stående. Jegeren kan på den måten komme seg på skuddhold uten at dyret (elgen/hjorten) blir skremt bort.

Bandhund: Hunden leder jegeren stille frem til storviltet, slik at jegeren kan komme seg på skuddhold uten at dyret oppdager ekvipasjen.

Grå elghund er dessuten en meget god sporhund og vakthund, og har tradisjonelt vært en viktig gårdshund og en populær familiehund.

[rediger] Lynne og væremåte

Grå elghund har godt gemytt, er hengiven overfor sin egne og trivelig å holde som familiehund. Den liker å ha en sterk leder og trenger kontinuerlig mosjon og hjernetrim for å trives. Den er lett å dressere, men er først og fremst en god jakthund og turkamerat. I røyteperioden vår og høst trenger den daglig pelsstell.

[rediger] Annet

Grå elghund er en vanlig hund i Norden, men utenfor dette området regnes rasen som eksotisk. I Storbritannia har den imidlertid fått et miljø. Pelsen trenger jevnlig vedlikehold.