Olaf Barda
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olaf Barda (født Olaf M. Olsen 17. august 1909, død 2. mai 1971) var en norsk sjakkspiller. I 1952 ble han ble den første nordmannen som fikk tittelen internasjonal mester (IM).
Barda vant Norgesmesterskapet i sjakk seks ganger, i 1930 (da fortsatt med navnet Olsen), 1947, 1948, 1952, 1953, og 1957.[1]
Barda skrev også sjakklæreboken «Sjakk!» som utkom i 1943, og han skrev sjakkspalten for Dagbladet en del år.
Barda var også en sterk postsjakkspiller, og vant NM i postsjakk i 1946 og 1949/1950. [2] Han fikk tittelen stormester i postsjakk i 1953, og i det fjerde verdensmesterskapet i postsjakk som ble spilt mellom 1950 og 1953 endte han på fjerdeplass, det beste norske resultatet i VM-sammenheng inntil Ivar Bern vant det syttende verdensmesterskapet i 2006.[3]
Ifølge partidatabasen ChessBase spilte Barda oftest 1.d4 med hvit. Med svart mot 1.e4 spilte Barda flere varianter av siciliansk, men også en del 1...d6 (jugoslavisk) eller 1...e5 som kan føre til spansk. Mot 1.d4 var repertoaret variert, med åpninger som gammelindisk, nimzoindisk og slavisk representert.
[rediger] Referanser
- ^ Liste over norgesmestere
- ^ Liste over norgesmestere i postsjakk
- ^ VG artikkel i forbindelse med Ivar Berns seier 7. januar, 2006
