Sjakk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjakk er et brettspill for to spillere. Sjakk hører til gruppen spill med fullstendig informasjon, hvilket innebærer
- a) at alt som skjer er synlig for begge spillerne,
- b) at sjakk er et rent ferdighetsspill uten innslag av hell, og
- c) at det finnes en optimal strategi for noen av spillene.
Innhold |
[rediger] Brettet og brikkene
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Åpningsstilling i sjakk, for hvit, nederst fra venstre: tårn, springer, løper, dronning, konge, løper, springer og tårn. Foran disse åtte bønder. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Brettet er kvadratisk og består åtte rader og åtte linjer, til sammen 64 felt. Feltene er vekselvis hvite og svarte, med et svart felt i nederste venstre hjørne. Radene er nummerert fra 1 til 8, mens linjene har en bokstavbetegnelse a til h. Dette gir hvert felt et navn, f.eks. er «c6» det feltet som står i c-linjen på 6. raden.
Hver av spillerne har 16 brikker: 1 konge, 1 dronning, 2 tårn, 2 springere, 2 løpere og 8 bønder.
[rediger] Regler
Sjakk spilles på et kvadratisk brett med 8x8 ruter som oftest er farget vekselvis hvite og svarte. Den ene spilleren kalles hvit og starter med en oppstilling av hvite sjakkbrikker. Den andre spilleren, svart, starter med tilsvarende svarte brikker. Brikkene er av seks slag (bønder, tårn, springere eller hester, løpere, konge og dronning), alle med sine egne forflytningsregler. Alle brikkene, bortsett fra bøndene, kalles offiserer.
Hvit gjør det første trekket, deretter skjer trekkene vekselvis og med tvang (man kan ikke stå over sitt trekk) helt til en av de følgende situasjonene inntreffer:
- En patt oppstår. (den ene spilleren kan ikke gjøre noen lovlige trekk når det er hans/hennes trekk)
- En remis oppstår. (spillerne blir enige om uavgjort.)
- En sjakkmatt oppstår.
- En spiller gir opp.
- En spiller taper på grunn av at betenkningstiden tar slutt
En type stilling, sjakk, i et sjakkparti innebærer at den ene spilleren gjør et trekk som truer (angriper) den andres konge. Da må spilleren som står i sjakk, unnvike trusselen i sitt neste trekk. Hvis det ikke er noen lovlig måte å gjøre det på, er partiet tapt, dette kalles sjakkmatt. Det er aldri lov å gjøre et trekk som tillater motstanderen å slå kongen. I praksis pleier den tapende spilleren å innse at løpet er kjørt før sjakkmatten inntreffer, og gir opp partiet.
I partier med tidsbegrensning brukes et sjakkur. Man taper man hvis man overskrider betenkningstiden. (Det er ett unntak - hvis man overskrider tidsbegrensningen i en stilling som ikke kan tapes på noen lovlig måte, er partiet remis.)
Remis kan oppstå på følgende måter:
- Patt, som betyr at en spiller ikke kan gjøre et lovlig trekk og ikke står i sjakk.
- Stillingsgjentakelse, dersom samme stilling dukker opp for 3. gang kan den som er i trekket kreve remis. På samme måte: dersom en spiller har tenkt å gjøre et trekk som vil gjenta stillingen for 3. gang, kan han eller hun kreve remis. Ved stillingsgjentakelse må mulighetene for rokade og en passant være uendret. Stillingsgjentakelse kommer ofte på grunn av evig sjakk, der en spiller gir en uendelig serie med sjakker uten å kunne sette motstanderen matt.
- 50-trekks regelen, dersom det går 50 trekk uten slag eller bondetrekk kan begge spillerne kreve remis.
- Uvinnelig stilling, dersom det oppstår en stilling hvor sjakkmatt ikke kan inntreffe på noen side ved noen lovlig trekksekvens er partiet remis. (Et eksempel på dette er en stilling med bare to konger igjen.)
- En spiller 'taper' ved å overskride tidsbegrensningen i en stilling han eller hun ikke kan tape ved noen lovlig trekkrekkefølge. F.eks om en spiller overskrider tidsbegrensningen med en konge og et tårn mot en ensom konge er partiet remis.
- Overenkomst mellom spillerne. En spiller kan når som helst tilby remis til sin motstander, hvis motstanderen tar i mot avsluttes partiet med remis. Dette er den vanligste måten remis skjer på.
[rediger] Taktiske temaer i sjakk
Binding. Gaffel. Avdekker. Spidding. Trekktvang. Dobbeltangrep. Mattangrep.
[rediger] Verdensmestere
- Wilhelm Steinitz, Østerrike 1886-1894
- Emanuel Lasker, Tyskland 1894-1921
- José Raúl Capablanca, Cuba 1921-1927
- Aleksandr Alekhin, Sovjetunionen 1927-1935 og 1937-1946 (Mistet tittelen da han døde)
- Max Euwe, Nederland 1935-1937
- Mikhail Botvinnik, Sovjetunionen 1948-1957, 1958-1960 og 1961-1963
- Vassilij Smyslov, Sovjetunionen 1957-1958
- Mikhail Tal, Sovjetunionen 1960-1961
- Tigran Petrosjan, Sovjetunionen 1963-1969
- Boris Spasskij, Sovjetunionen 1969-1972
- Bobby Fischer, USA 1972-1975 (Mistet tittelen da han nektet å godta betingelsene for en tittelkamp mot Karpov)
- Anatolij Karpov, Sovjetunionen 1975-1981
- Garri Kasparov, Sovjetunionen 1985-1992 under FIDE og 1992-2001 under PCA.
- Vladimir Kramnik, Russland 2006-
I 1992 forlot Kasparov sjakkorganisasjonen FIDE og spilte om tittelen mot briten Nigel Short under den nyopprettede organisasjonen PCA. Fide organiserte da sin egen tittelkamp mellom russeren Anatolij Karpov og nederlenderen Jan Timman, en kamp Karpov vant. Dette førte til en diskusjon om hvem som er den rettmessige verdensmesteren, den som vinner via turneringen til FIDE eller den som beseirer den eksisterende verdensmesteren i den klassiske linjen i en tittelkamp.
I 2005 vant bulgareren Veselin Topalov overbevisende mesterskapet til FIDE, og fikk med det også høyest rating blant de aktive sjakkspillere (Russeren Garri Kasparov har høyere rating, men han har trukket seg tilbake fra turneringsspill). Med det fikk tittelen til FIDE større legitimitet enn den har hatt i de senere år.
Russeren Vladimir Kramnik overtok tittelen som PCA-verdensmester etter å ha beseiret Kasparov i en tittelkamp i 2001. Han forsvarte tittelen i en match mot Peter Leko i 2004. I 2006 ble det arrangert en gjenforeningsmatch i regi av FIDE mellom Topalov og Kramnik. Kramnik vant denne og ble dermed udiskutabel verdensmester.
[rediger] Andre berømte sjakkspillere
- I dag (aktive): Veselin Topalov, Viswanathan Anand, Levon Aronian, Judit Polgar, Aleksandr Morozevitsj, Magnus Carlsen.
- Tidligere: Paul Morphy, Aaron Nimzowitsch.
[rediger] Norske sjakkspillere
Norge har (per mars 2007) åtte internasjonale stormestere i sjakk. Disse er, ordnet etter utnevnelsesdato:
- Simen Agdestein - utnevnt 1985
- Einar Gausel - 1995
- Jonathan Tisdall - 1995
- Rune Djurhuus - 1996
- Leif Erlend Johannessen - 2002
- Berge Østenstad - 2003
- Magnus Carlsen - 26. april 2004
- Kjetil A. Lie - 2005
- Leif Øgaard fikk sitt 3. og avgjørende stormesternapp 11.3.2007, men er ikke formelt utnevnt ennå.
Andre sjakkspillere
- Ivar Bern, Internasjonal mester og verdensmester i postsjakk
Frode Elsness, Roy Harald Fyllingen, Espen Agdestein, Atle Grønn, Eirik Gullaksen, Helge Nordahl, Bjarte Leer-Salvesen, Øystein Hole, Geir Sune Tallaksen, Øystein Dannevig, Torbjørn Ringdal Hansen, Jon Ludvig Hammer, Torstein Bae, Jon Kristian Røyset, Hans Olav Lahlum.
[rediger] Sjakkhistorie
Verdenssjakkforbundet "Fédération Internationale des Échecs", FIDE, ble grunnlagt i Paris 20. juli 1924.
[rediger] Berømte sjakkpartier
- Anderssen versus Kieseritsky 1851: Det udødelige partiet (London)
- Botvinnik versus Capablanca 1938: Nimzo-indisk forsvar (AVRO-turneringen i Nederland)
- Spasskij versus Petrosjan 1969: Siciliansk parti
