Olav Kielland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Løchen Kielland (født 16. august 1901 i Trondheim, død 5. august 1985 i Bø i Telemark) var en norsk komponist og orkesterdirigent.
Han studerte til arkitekt som sin far ved NTH fra 1919 til 1921, før han avbrøt studiene og reiste til Musikkonservatoriet i Leipzig, der han studerte direksjon, komposisjon, piano and tuba. I 1929 deltok han i Felix Weingartner's "Meisterkurs für Dirigenten" i Basel, Sveits.
Kielland debuterte som dirigent og pianist i Trondheim 1923. Han var repetitør ved Casino-theateret i København 1924, og kapellmester ved Stora Teatern i Gøteborg. I 1931 ble han ansatt som kapellmester i Filharmonisk Selskap i Oslo, og var fra 1933 selskapets kunstneriske leder - den første norske. Høsten 1939 ble han tilbudt stillingen som sjefsdirigent for New York Philharmonic Orchestra, men ble forhindret fra å ta på seg oppgaven da 2. verdenskrig brøt ut også i Norge.
Kielland var i en kort periode medlem av «Departementets midlertidige konsultative råd i kunstneriske spørsmål», noe som etter krigen førte til anklager om samarbeid med okkupasjonsmakten. Kielland ble suspendert fra flere foreninger, blant annet Komponistforeningen. Selv om han allerede i 1945 ble frifunnet av en komité oppnevnt av myndighetene, var Kiellands karriere hardt skadet, og så sent som i 1962 måtte Kielland fortsatt forsvare seg mot nazi-anklager.
Gradvis fokuserte Kielland mer og mer på komponeringen, og mindre på dirigeringen. Han ville derfor heller gjestedirigere rundt omkring og ta på seg mindre engasjementer. Han takket derfor nei til å komme tilbake til Filharmonisk Selskap i 1946, men stillingen ble likevel holdt åpen for ham fram til 1949.
Kielland tok på seg ansvaret for reorganiseringen av Trondheim Symfoniorkester 1946, og var 1948 - 52 leder av musikkselskapet "Harmoniens" orkester i Bergen, og 1952 – 55 kunstnerisk leder for Islands Symfoniorkester i Reykjavik. Som gjestedirigent har han besøkt bl.a. i Berlin, Basel, Paris, London, New York og de nordiske hovedstedene. I 1966 var han Vestfold Symfoniorkesters første dirigent.
Som komponist representerer Kielland den nasjonale linje i norsk musikk. Musikken hans er sterkt inspirert av norsk folkemusikk og spesielt av hardingfelas polyfoniske karakter. I 1943 kjøpte han husmannsplassen "Raudmyr" i Bø i Telemark, er han senere bodde og studerte. Melodiene, rytmene og klangen i hardingfela har gitt uttrykk til mange av hans komposisjoner. Kiellands musikk har en uttrykt polyfonisk tendens med gjennomtrengende dissonante linjer.
Åtte større symfoniske verker, bl.a. fiolinkonsert (1942), musikk til Ibsens "Brand" og Concerto Grosso Norvegese (1952). Klaverkonsert (1978). Han har også komponert en rekke sanger med orkester, korsanger, salmer, kammermusikk, klaverstykker m.m.
Olav Kielland mottok Statens kunstnerlønn fra 1961. Ved sin død var Kielland innehaver av kongens fortjenestemedalje, ridder av St. Olavs orden og kommandør av den islandske Falkeorden.
