Ole Brumm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. Artikkelen virker Disneyfiendlig
Ole Brumm (Winnie-the-Pooh på originalspråket engelsk) er hovedfiguren i forfatteren Alan Alexander Milnes fire verdensberømte barnebøker fra 1920-tallet om en gul, snill bjørn, som «er så veldig glad i honning», og vennene hans i «skogen»: Kristoffer Robin (Christopher Robin), Nasse Nøff (Piglet), Petter Sprett (Rabbit), Tigergutt (Tigger), Ugla (Owl), Tussi (Eeyore), Kengu (Kanga), lille Roo eller Kengubarnet (Roo) og Hr. Moldvarp.
Rettighetene til Ole Brumm og de andre figurene ble i 1961 kjøpt opp av det amerikanske Disney-konsernet og gjort om til kommersielle masseprodukter i den internasjonale underholdningsindustrien rettet mot barn. Samtidig har den opprinnelige, ettertenksomme Ole Brumm blitt en moderne kultfigur for enkelte voksne fans. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
[rediger] Opprinnelse og utvikling
Ole Brumm opptrådte første gang i barnebøkene Winnie-the-Pooh fra 1926, The House at Pooh Corner fra 1928 og i barneverssamlingene When We Were Very Young fra 1924 og Now We Are Six fra 1927. Forfatteren gav ham navn etter bamsen til sin egen sønn, Christopher Robin Milne. De fleste av figurene har også fått navn etter leketøyene til Christopher Robin.
Den første boka ble utgitt 14. oktober 1926, som regnes som Ole Brumms fødselsdag. Boka ble oversatt til norsk i 1932 av Rikka Bjølgerud Deinboll og kom i en ny og forkortet utgave i 1974 ved forfatteren og visedikteren Thorbjørn Egner. I 1993 kom så en komplettert og revidert oversettelse ved forfatteren Tor Åge Bringsværd og forlagsredaktøren Marianne Koch Knudsen.
Ole Brumm-bøkene ble opprinnelig illustrert av tegneren E. H. Shepard, som baserte sine tegninger på Christopher Robin Milnes tøydyr og landskapet der han bodde. Rettighetene til Ole Brumm ble imidlertid kjøpt av Disney-konsernet i 1961 etter lange forhandlinger. Selskapet har siden lagd flere tegnefilmer for kino og TV (den første kom i 1966), tegneserier, leketøy og andre produkter på grunnlag av bøkene. Ole Brumm ble dermed et kommersielt masseprodukt og varemerke som i dag har større markedsverdi enn Disneys egen Mikke Mus.
[rediger] Vanlige misforståelser
Mange tror at sitatet «Ja takk, begge deler» kan brukes om en grådighet om å få alt. Det er ikke tilfelle. Ole Brumm ble spurt om han ville ha melk eller honning ved siden av brødet, hvorpå han svarer:
- «Ja takk, begge deler,» men etter å ha tenkt seg om litt, legger han til for å ikke virke grådig: «Men det er ikke så viktig med brødet».
Videre er det en vanlig misforståelse at Ole Brumm bor i Hundremeterskogen. Hele området blir bare referert til som skogen, på samme måte som vi tenker på verden. Faktisk er det kun Ugla som bor i Hundremeterskogen, som er en hundre meter lang treklynge på midten av kartene som står trykt i Ole Brumm-bøkene.
Det er kun én figur av hunkjønn i skogen, Kengu, og man antar at årsaken ligger i barndommen til A. A. Milne og i den generelle mannsdominansen i samtida.
[rediger] Eksterne lenker
- Norsk Ole Brumm-side
- Norsk fanside
- Om Disneykonsernets oppkjøp av Ole Brumm
- Disneys engelske tegnefilmsider om Ole Brumm
