Ole Olsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Olsen (født 4. juli 1850 i Hammerfest, død 9. november 1927), norsk komponist.
Ole Olsens far var kirkeorganist, allerede som 6-åring var han vikar for faren. Han hadde også en jobb hos politiet som trommeslager, befolkningen skulle gjøres oppmerksom på kunngjøringer som på den tiden i mangel av aviser ble opplest offentlig. Fra 1870 til 1874 studerte han ved musikkonservatoriet i Leipzig, der komponerte han sin første symfoni i G-dur og begynte på operaen Stig Hvide. Han bosatte seg senere i Oslo hvor han arbeidet som komponist musikklærer. I årene 1877-80 vikarierte han som dirigent i Musikkforeningen mens Johan Svendsen var i utlandet. I 1879 giftet han seg med pianofabrikanten Karl Hals' datter Marie. I 1884 ble han dirigent for annen brigades musikkorps i Oslo, og var 1899-1919 armémusikkinspektør med majors rang. Han var også aktiv i Kunstnerforeningen.
Mest kjent er Solefallsangen fra operaen Svein Uræd til tekst av Nordahl Rolfsen. Han skrev også operaen Lajla.
Olsen skrev også poetiske tekster. Han skrev selv teksten til flere av sine operaer. En skriftsamling, kalt Digte, ble utgitt etter hans død.
Olsen prøvde også å få laget en egen norsk marsj-stil. Dette gjorde han ved å komponere marsjer som hadde innslag av folketoner. Han fikk mye kritikk for dette og lagdet bare noen få marsjer.
