Oppmålingsgebyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et oppmålingsgebyr er et pengebeløp som kreves inn av oppmålingsmyndigheten i en kommune for arbeidet med å utføre en kartforretning og å utferdige et målebrev, eller for annet arbeid etter «Delingsloven». Gebyret skal i prinsippet dekke de reelle arbeidsutgiftene, materiell og kjøreutgifter for det produktet som leveres til rekvirenten (kunden).
Samtlige kommuner i landet har imidlertid utarbeidet et standard gebyrregulativ som innebærer at kunden i prinsippet skal betale et standardbeløp som skal dekke «gjennomsnittlige kostnader» ved en tilsvarende forretning, uavhengig av arbeidet med kundens spesielle sak.
Innhold |
[rediger] Kritikk av gebyrsatsene
Mange kunder, som får utført lite arbeidskrevende oppdrag av kommunal oppmålingstjeneste, har følt at gebyret de betaler ikke har noen sammenheng med utført arbeid. I tillegg kommer at flere kommuner har innført et oppmålingsgebyrregulativ som er politisk behandlet, med liten tanke på reelle kostnader.
[rediger] Ny matrikkellov
Den 17. juni 2005 ble ny Lov om eiendomsregistrering (forkortet til «Matrikkelloven») vedtatt. Departementet har ennå ikke bestemt når den skal tre i kraft. Et av de vesentlige poengene i denne loven er at kundene skal betale etter reelle utgifter. En vesentlig endring er at arbeidet med registrering av eiendom frem til selve matrikkelføringen kan utføres av private, autoriserte landmålere.
[rediger] Siste
Den rødgrønne regjeringen har i en pressemelding den 21. august 2006 signalisert at den vil foreslå at tjenestedelen etter den nye matrikkelloven (i motsetning til i de fleste andre vestlige land) fremdeles skal være et kommunalt monopol. Det er derfor uklart hvordan den nye loven vil bli utformet, og når den vil tre i kraft, eller om den i det hele tatt vil føre til forbedringer for kundene.
