Pancasila
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pancasila er betegnelsen for Indonesias statsbærende filosofi eller ideologi. Ordet pancasila er sammensatt av to ord fra sanskrit: "panca" som betyr «fem» og "sila" som betyr «prinsipp». Det dreier seg om fem prinsipper som anses som uatskillelige og i samspill med hverandre, og som til en viss grad er formet etter den opprinnelige pancasila, som er en buddhist isk etisk rettesnor.
Det var i 1945 at den fremtidige indonesiske president Sukarno fremholdt pancasila som førende for indonesisk nasjonalfølelse. Det skjedde i en tale som hadde til hensikt å overkomme konflikter som bestod mellom muslimer, nasjonalister og kristne. Prinsippene ble nedfelt i grunnloven som ble utarbeidet senere samme år.
De fem prinsippene er
- Troen på den ene og eneste Gud (Ketuhanan yang Maha Esa)
- Rettferdig og sivilisert menneskelighet (Kemanusiaan yang Adil dan Beradab)
- Indonesias enhet (Persatuan Indonesia)
- Demokrati veiledet av den indre visdom i samstemmigheten som utspringer fra drøftelsene blant representantene (Kerakyatan yang Dipimpin oleh Hikmat Kebijaksanaan dalam Permusyawaratan/Perwakilan)
- Sosial rettferd for hele det indonesiske folk (Keadilan Sosial bagi Seluruh Rakyat Indonesia)
