Perugino
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Perugino (egentlig Pietro Vannucci) (født omkring 1448 i Città della Pieve nær Perugia, død i 1523 i Fontignano) var en italiensk maler av den umbriske skolen. Forgjenger til høyrenessansen.
Perugino tok sterke inntrykk av sin lærer Verrocchio, Signorelli samt de flamske mesterne. Han behersket mesterlig den nye teknikken oljemaleriet, og skildret det umbriske landskapets lys; hans fargeskala består av en gråbrun forgrunn og mellomgrunn og en blåaktig bakgrunn; hans skikkelser har skulpturlignende draperinger og drømmende uttrykk.
Perugino ble i 1481 kalt til Roma av pave Sixtus IV for å utsmykke det sixtinske kapell med en suite fresker. Av disse er Kristus overleverer himmelrikets nøkler til Peter den mest betydningsfulle. Den består av en strengt skjematisk komposisjon og gir inntrykk av Peruginos behersking av perspektivet og hans måte å fordele skikkelsene på overflaten med en monumental geometri. Med denne fresken oppnår Perugino sin største berømmelse.
Peruginos medhjelper og elev var Rafael.
