Pilegrim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For muslimer er pilegrimsferden til Mekka i Saudi-Arabia, den såkalte hajj (hadsj), en av islams fem søyler, det vil si religiøse plikter. Bildet viser en pilegrim (hadsji) i bønn ved moskeen Masjid Al Haram i Mekka i 2003.

En pilegrim er en person som foretar en reise av religiøse årsaker. Fenomenet er kjent fra flere religioner, og er innen enkelte, som islam og bahai, i utgangspunktet regnet som en plikt for de troende. Pilegrim kommer av det latinske ordet peregrinus, som betyr fremmed, utenlandsk. I middelalderen fikk det også betydningen «en person som vandrer fra sted til sted».

Noen plasser ble de kalt «vallare» (etter valfart) eller «palmeri» - dette henspiller på de som reiste til sørligere breddegrader, som Romaborg eller Det Hellige Land og hadde sett palmetrær. På våre trakter ble pilegrimene nok ofte forvekslet med munker og kalt dette, eller de kunne ble omtalt på en mer foraktelig måte som «munkelus».

[rediger] Religiøse pilegrimer

Målet for en pilegrimsferd kan være et hellig sted, som for eksempel Jerusalem eller Roma for kristne, eller Mekka for muslimer. Det kan også være en spesiell begivenhet, som en helligkåring eller en spesiell religiøs festival. Tradisjonelt har det vært vanlig å se på veien til målet som en helt sentral del av pilegrimsferden. Man brukte ofte meget lang tid, og trosset mange farer, for å nå målet. I moderne tid reiser mange pilegrimer på enkleste måte, som vanlige turister, og veien sees derfor ofte ikke lenger som en sentral del av ferden.