Pinturicchio
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pinturicchio (egentlig Bernardino di Betto Biagio) (født i 1454 i Perugia, Italia, død 11. desember 1513 i Siena) var en italiensk renessansemaler.
Pinturicchio begynte sin kunstnerbane som lærling i verkstedet hos Fiorenzo di Lorenzo. Han ble også påvirket av Perugino, som var assistenten hans når de fra 1481 til 1483 medvirket ved utsmykningen av det sixtinske kapell.
Foruten i Perugia og Roma arbeidet Pinturicchio i Orvieto, Spoleto, Spello og Siena, der han i 1502 bosatte seg. Fra 1502-1508 dekorerte han Bibliteca Piccolomini i Siena med malerier, blant annet Aeneas Piccolomini presenterer Eleonora av Portugal for keiser Fredrik III.
Pinturicchio arbeidet først og fremst som freskomaler, men etterlot seg også religiøse historiemalerier og portretter. Han anvender en behagelig, berettende, dekorativ stil, som avstår fra dramatiske elementer. Hans farger har en intens lyskraft. Som en av de italienske renessansens første malere innførte han antikkens groteskornamentikk.
For pave Alexander VIs regning dekorerte Pinturicchio en praktbolig i vatikanet, Appartamento Borgia.
[rediger] Mesterverket - Cappella Bufalini
I kirken Santa Maria in Aracoeli i Roma smykket Pinturicchio fra 1487-1489 Capella Bufalini med fresker som forestilte scener fra den hellige Bernardinus liv. Helgenen hadde forsonet familiene Bufalini og Baglione med hverandre, og for å stadfeste minnet av denne hendelsen, ba advokaten Niccolò Bufalini Pinturicchio om å male familiekapellens vegger. En av de imponerende freskene er Den hellige Bernardinus begravelse (se bilde). Men sin fargeprakt anses disse freskene å være blant de vakreste i Roma.
