Poznań
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Poznań | |
(Flagg) | (Byvåpen) |
Land | Polen |
Voivodskap | Storpolske voivodskap |
Bystyre | Rada miasta Poznania |
Ordfører | Ryszard Grobelny |
Areal | 261,3 km² |
Befolkning - by - agglomerasjon - tetthet |
578 900 (2002) 855 000 2215/km² |
Grunnlagt | 8. århundre |
Bystatus | 1253 |
Lengdegrad Breddegrad |
52°17'34'' N - 52°30'27'' N 16°44'08'' E - 17°04'28'' E |
Vennskapsbyer | Assen, Brno, Hannover, Jyväskylä, Kharkiv, Nablus, Nottinghamshire, Pozuelo de Alarcón, Rennes, Shenzhen, Toledo |
Hjemmeside |
Poznań er en av Polens eldste og største byer. Den ligger ved elven Warta, og er hovedstad i det storpolske voivodskap, Poznań-bispedømmet og regionen Stor-Polen. Den har status som distriktsnivåby. Poznań regnes ofte som Polens vugge, og var i fortiden landets hovedstad og setet for landets konger. I dag er Poznań et viktig senter for handel, industri og utdanning.
[rediger] Historie
Poznań ble grunnlagt som by av polanerne i det 8. århundre. Den kom under piastenes styre i det 10. århundre, og ble et av hovedsentrene i deres rike.
Byen er en av de hypotetiske plassene der Mieszko I – polanernes første historiske hertug – kan ha blitt kristnet i år 966. I 968 ble byen sete for Polens første biskop Jordan, og ble med tiden hovedstad i Stor-Polen. Mieszkos sønn, Bolesław I den modige, ble kronet til Polens første konge i 1025, og Kongeriket Polen ble opprettet.
Byen var Kongerikets hovedstad frem til 1039, da den ble brent ned av den tsjekkiske hertugen Břetislav. Hovedstaden ble flyttet til Kraków, og Poznań mistet sin politiske betydning, skjønt den forble et viktig handelssenter.
Byen utviklet seg videre under den polske oppløsningstiden, da den ble hovedstad for de storpolske piaster, og fikk byrettigheter (Magdenburg-rettigheter) i 1253. De gode forholdene som fremmet byens utvikling varte frem til den andre polsk-svenske krig i 1655. Som følge av Polens andre deling kom Poznań under prøyssisk okkupasjon i 1793.
Preussens nederlag mot Napoleon og den storpolske oppstanden i 1806, der polske motstandskjempere gjorde opprør, førte til at byen ble del av Storhertugdømmet Warszawa i 1807. Etter Napoleons nederlag og den etterfølgende Wienerkongressen kom Poznań med Stor-Polen imidlertid tilbake til Preussen.
Kort etter Tysklands nederlag under første verdenskrig, og den storpolske oppstand (1918-1919), ble den Andre polske republikk opprettet, med Poznań som hovedstad i Poznań-voivodskapet.
Under andre verdenskrig ble Polen okkupert av Nazi-Tyskland, og den polske befolkningen ble utsatt for brutale forfølgelser.
Etter krigens slutt har Poznań vært det administrative senter for de omkringliggende områdene, med forandringer av distriktets omfang i 1957, 1975 og 1999. Masseprotestene i Poznań i 1956 (den såkalte Poznań-oppstanden) bidrog sterkt til å liberalisere etterkrigstidens kommunistiske regime, frem til dets endelige fall i 1989.