Primærfaktor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Primærfaktor er et mål på hvor mye en fjelltopp hever seg i forhold til terrenget omkring. Primærfaktoren til en fjelltopp er den minste vertikale avstanden en må gå ned for å komme opp til et høyere punkt. Primærfaktoren kan umiddelbart virke som en uinteressant størrelse, men den spiller en stor rolle når en lager lister over fjelltopper.
En topp kan defineres som et punkt som er slik at terrenget - i alle retninger fra toppen - går enten bortover eller nedover. Det går i alle fall ikke oppover. Det er imidlertid et praktisk problem med denne definisjonen: Hver eneste frittstående stein blir et toppunkt. Derfor er det vanlig å definere fjelltopper som toppunkter med en primærfaktor på minst 50 meter, men av og til brukes 30 meter og 10 meter eller andre verdier. For eksempel er Keilhaus topp (2355 moh.) ofte ikke med på lister over Norges høyeste fjell, ettersom toppen har en primærfaktor på bare ca. 20 meter, på tross av at toppen er blant Norges høyeste toppunkter.
En sport i Norge er å «samle» på 2000-metere – det vil si bestige flest mulig topper med høyde 2000 meter eller mer. Med en primærfaktor på minst 30 meter er det 230 2000-metere i Norge. Med en primærfaktor på 10 meter er antallet over 300.
