Qajar-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mullaher i hoffet til en safavide-monark, Iran. Malestilen er merket qajari.

Qajar-dynastiet var den herskende familien i Persia fra 1796 til 1925.

Dynastiet ble grunnlagt i 1796 av Agha Muhammed Khan, en evnukk av iransk turkmensk opprinnelse som beseiret den siste herskeren av zand-dynastiet, men han ble selv myrdet bare et år senere. Under qajarenes periode falt Persia inn under økonomisk påvirkning fra de europeiske imperiene der de britiske og russiske imperiene skapte seg en innflytelsessfære i Persia. Under styret til Fath Ali Shah ble Persia tvunget til å avgi sine norlige områder til Russland, mens britene senere tok effektiv kontroll over den sørlige delen med sine rike olje-forekomster.

Qajar-sjahene gjorde flere vaklende forsøk på modernisering i det 19. århundre og starten av det 20. århundre, med grunnleggelsen av en grunnlov og et parlament i 1906. Dette var en kontroversiell utvikling. Muhammed Ali Shah ble avsatt i 1909 for å angripe grunnloven som ble etablert under hans forgjenger.

I 1917 invaderte britiske styrker Russland fra Persia i et forsøk på å knekke den russiske revolusjonen. Under denne «intervensjonskrigen» gjennomførte en persisk militæroffiser, Reza Pahlavi, et statskupp med britisk støtte som reduserte den siste qajar-herskeren, Ahmed Shah Qajar til en marionetthersker. Pahlavi avsatt shahen i 1925 og erklærte seg som den nye sjahen og etablerte sitt eget dynasti.

De herskende medlemmene av qajar-dynastiet:

Lederne for det avsatte huset:

• Muhammed Hassan Mirza
• Hamid Kadjar
• Muhammed Hassan Mirza II

[rediger] Se også

• Liste over konger i Persia

[rediger] Eksterne lenker

• Qajar Pages
• Qajarenes dynasti Sjahenes turkmenske dynasti i Iran