Khwarezmid-imperiet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Khwarezmid-imperiet var en muslimsk stat dannet av Oghuz-tyrkere i det 11. århundret i Khwarezmia som varte til den mongolske invasjonen i 1220.
Datoen for grunnleggelsen av imperiet er usikker. Khwarezm var en provins i Ghaznavid-imperiet fra 992 til 1041. I 1077 falt guvernørskapet i provinsen, som nå tilhørte seldsjukkene, i hendene på Anuş Tigin Ğarçai. I 1141 ble seldsjukk-sultanen Ahmed Sanjar beseiret av Kara Khitay og Anuş Tigins barnebarn Ala ad-Din Aziz ble tvunget til å underlegge seg Kara Khitay som vasall.
Sultan Ahmed Sanjar ble drept i 1156 og da seldsjukk-staten falt i kaos, ekspanderte khwarezmidene sitt territorium sørover. I 1194 ble den siste sultan av seldsjukkriket, Toğrül III, beseiret og drept av khwarezmid-herskeren Ala ad-Din Tekish som også frigjorde seg fra Kara Khitay. I 1200 døde Tekish og ble etterfulgt av sin sønn, Ala ad-Din Muhammed, som i 1205 hadde erobret hele seldsjukk-staten og utropt seg til sjah. I 1212 beseiret han Gur-Khan Kutluk og erobret landene til Kara Khitay. Nå hersket han over et territorium som strakte seg fra Jaxartes nesten hele veien til Bagdad, og fra Indus-elven til Kaspihavet.
I 1218 sendte Dsjengis Khan noen utsendinger til sjahen, som henrettet de mongolske diplomatene i avsky for den stigende stormakten, og Dsjengis hevnet seg med en styrke på 200 000 mann. I februar 1220 krysset den mongolske arméen Jaxartes. Mongolene stormet Bukhara, Samarkand og kwarezmid-hovedstaden Urgench. Sjahen flyktet og døde noen uker senere på en øy i Kaspihavet.
I Great Captains Unveiled fra 1927 gav B.H. Liddell Hart detaljer om den mongolske kampanjen mot khwarezmidene som understreket hans egen filosofi om «den indirekte metoden» og trakk frem mange av taktikkene brukt av Dsjengis som skulle senere bli inkludert i den tyske blitzkrieg-formen for krig, inspirert delvis av forfatterskapet til Liddell Hart.
Sønnen til Ala ad-Din Muhammed, Jalal ad-Din Mingburnu, ble den nye sultanen (han avslo tittelen sjah), men han måtte flykte til India. Mongolene nådde ham igjen før han kom frem og han ble beseiret i slaget om Indus. Han og hans nærmeste tilhengere flyktet så til Armenia hvor de angrep seldsjukkenes Rüm-sultanat. Han fikk en kort seier og erobret byen Ahlat, men ble senere beseiret av sultan Kay Qubadh I i slaget om Yassi Chemen i 1230. Han ble myrdet i 1231 i et attentat.
Jalal ad-Din Mingburnus tilhengere forble lojale mot ham selv etter hans død og plyndret seldsjukklandene til Jazira og Syria i de neste årene og kalte seg Khwarezmiyyaer. Ayyubid-sultanen Salih Ayyub leiet dem senere som leiesoldater mot sin onkel Salih Ismail og de erobret faktisk Jerusalem i 1244, noe som utløste det syvende korstoget.
Khwarezmiyyaene tjente i Egypt som mamelukker før de til slutt ble beseiret av Mansur Ibrahim noen år senere.
Innhold |
[rediger] Kwarezmidiske Ghaznavid-guvernører
- Abu Ali Mamun I 992–997
- Abu al-Hasan Ali 997–1009
- Abu al-Abbas Mamun II 1009–1017
- Muhammed 1017
- Altun Yash 1017–1032
- Harun 1032–1034
- Ismail Khandan 1034–1041
[rediger] Khwarezmide-dynastiet
- Anuş Tigin Ğarçai 1077–1097
- Qutb ad-Din Muhammed I 1097–1127
- Ala ad-Din Aziz 1127–1156
- Il-Arslan 1156–1172
- Sultan Shah 1172–1193
- Ala ad-Din Tekish 1172–1200
- Ala ad-Din Muhammed II 1200–1220
- Jalal ad-Din Mingburnu 1220–1231
[rediger] Ekstern lenke
- All Empires: The Khwarezm-shah - Engelsk side, med et kart på tyrkisk.