Richard Eriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Richard Eriksen (født 24. mars 1869 i Christiania, død 27. desember 1941 i Oslo) var en norsk filosof, skribent og statsstipendiat som fra 1889 til ca 1925 deltok aktivt i å introdusere nye tankeretninger i Norge: spiritisme, parapsykologi, teosofi og antroposofi.

Han var født i en håndverkerfamilie, tok artium i Stavanger i 1888 og anneneksamen ved Universitetet i Oslo 1890. Han arbeidet i NTB 1896-1920, og var redaktør der fra 1904. Han avla filosofisk doktorgrad i 1915, og var deretter universitetsstipendiat 1916-18, underviste i pedagogikk ved Det teologiske fakultet fra 1928 og ved MF fra 1937. han vikarierte som professor i filosofi 1937-39, men det var klarlagt at han ikke ville få fast stilling i faget. Eriksen ble statsstipendiat fra 1917, noe som gav ham en friere stilling som skribent og kulturarbeider i bred forstand.

Fra 1889 engasjerte Eriksen seg for spiritismen. Han holdt foredrag, skrev artikler, deltok i Det Norske Spirite Samfund og skrev Norges første bok om emnet, Det oversanselige, i 1891. Senere beveget han seg videre, og engasjerte seg i bredere parapsykologiske tema, som aktiv i Norsk Selskap for Psykisk Forskning fra 1917.

Eriksen var medlem av Norsk Teosofisk Samfunn fra grunnleggelse i 1893, formann i selskapet i perioder mellom 1896-1913, og redaktør og utgiver av det teosofiske bladet Balder i dets første år 1897-1901. Fra 1913 forlot han teosofien og engasjerte seg i det antroposofiske selskapet Vidargruppen. Senere, i 1927, tok han i to foredrag avstand fra både teosofi og antroposofi.

I 1927 var han også blant de første som introduserte Freud og Jung på norsk, og han var formann i Norsk Psykologforening 1934-41.

Eriksen leverte sin doktorgradsavhandling Jeget og tænkningen allerede i 1911, men avhandlingen ble underkjent. Dette skapte en kulturfeide kjent som «Universitetsstriden», hvor Eriksen ble fremstilt som en fri tenker i oppisisjon til faglig konformitet ved Universitetet. En ny avhandling ble godkjent i 1915: Tænkningens psykologiske Utviklingsbetingelser.