Rigoletto
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rigoletto er navnet på en av Giuseppe Verdis mest kjente operaer, en del av den populære trilogien av operaer (La trilogia popolare) sammen med La Traviata (om high-class eskorten Violetta) og Il Trovatore ("trubaduren").
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Operaen er basert på Victor Hugos Le Roi s'amuse, men måtte omskrives for å tilfredsstille politiske krav. Italia besto den gang (midt på 1800-tallet) av en rekke kongedømmer, og Giuseppe Garibaldi skulle om kort tid samle Italia samt føre krig mot Østerrike for å frigjøre Venecia. Verdi valgte derfor å gjøre operaen litt mindre eksplosiv enn Le Roi s'amuse.
[rediger] Første akt
[rediger] Scene 1
Sted: Hertugen av Mantuas slott på 1600-tallet
Hertugen av Mantua, en slu rundbrenner, har nylig oppdaget en kvinne han ikke har forført før, og skryter av at han har tenkt å forføre henne. Kvinnen er grevinnen av Ceprano, og hele hoffet, deriblant hennes ektemann, er tilstede. Etter at hertugen har flørtet litt med henne ler hoffnarren Rigolett av mannen hennes, som ikke våger forsvare sin ære, og fleiper med at hertugen burde sende ham og de andre mennene i fengsel eller retterstedet slik at han (hertugen) kunne boltre seg fritt med hoffets kvinner.
Dette blir for meget for adelsmennene. En annen mann, greven av Montrone (hvis datter er en av hertugens tidligere erobringer), kaster en forbannelse over den frekke klovnen Rigoletto.
[rediger] Svene 2
Sted: Rigolettos hus
Bekymret over forbannelsen oppsøker Rigoletto leiemorderen Sparafucile. Rigoletto besøker deretter sin datter Gilda, som han for øvrig holder i skjul fra hertugen. Gilda får kun forlate huset for å gå i kirken. Etter at Rigoletto forlater sin datter dukker hertugen opp: Han har møtt Gilda i kirken, fremstilt seg som en fattig student, og er i god gang med å forføre henne. De blir brått forstyrret av fottrinn, Gilda frykter faren har kommet hjem og at han vil oppdage at hun har en mann på besøk, og hun og hertugen sniker seg ut av huset. Ikke før har Gilda vinket farvel til "studenten" dukker adelsmennene fra hoffet opp. De har nemlig sett Rigoletto, tror Gilda er elskerinnen hans, og bestemmer seg for å kidnappe henne.
[rediger] Annen akt
Adelsmennene oppsøker hertugen og forteller at de har kidnappet Rigolettos elskerinne, men hertugen forstår av beskrivelsen av de har kidnappet Gilda. Hertugen er blitt forelsket i Gilda, er ikke lenger bare opptatt av å forføre henne, og haster til henne for å fortelle hvem han egentlig er. Gilda er også blitt forelsket i hertugen, og når Rigoletto finner henne og oppdager dette, tar han henne med seg mens han kaster en forbannelse over sin herre, hertugen.
[rediger] Tredje akt
Sted: Sparafuciles hus
Hertugen er på besøk hos Sparafuciles søster, Maddalena. Hertugen er trist over å ha mistet Gilda og har drukket seg full. Hertugen synger operaens mest berømte stykke, La donna e mobile, om kvinners generelle humørsyke og utroskap.
Rigoletto tar Sparafucile til sides og ber ham om å drepe søsterens venn - som Sparafucile for øvrig ikke kjenner. Han tar på seg oppdraget.
Rigoletto ber også datteren forlate byen, forkledd som en mann. Men Gilda frykter for hertugen, og returnerer til Sparafuciles hus for å advare hertugen.
Det går som det må gå i en opera, og Gilda blir drept i stedet for hertugen. I det Rigoletto returnerer til Sparafucile for å betale for drapet blir han overrakt en pose han tror inneholder hertugens lik. Men rett før han skal kaste posen i sjøen hører han hertugens stemme, åpner posen, og oppdager til sin forskrekkelse sin nær døde datter. Hun erklærer med sitt siste åndedrag at hun er glad for at hun døde i stedet for hennes elskede hertug. "Gilda! mia Gilda! È morta! Ah! la maledizione!" roper Rigoletto: forbannelsen (la maledizione) har rammet ham til slutt.
