Romvinkel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Romvinkelen, Ω, som et objekt spenner over er et mål på hvor stort dette objektet synes for betrakteren. Dette kan beregnes ut i fra hvilket areal på en tenkt kuleflate rundt observatøren objektet dekker. Et lite objekt som er nær observatøren dekke samme areal som et mye større lenger borte. For eksempel har månen og sola omtrant samme romvinkel (6×10-5 sr) til tross for at solas virkelige diameter er 1600 ganger større.
I steradianer beregnes romvinkelen som Ω = A/r² dvs arealet av den kuleflaten som omsluttes av romvinkelen delt på kvadreatet av radien. Maksimal romvinkel som dekker hele kuleflaten er da 4π sr. En ser også beregninger oppgitt i kvadrat grader Ω = (180/π)² A/r² og som arealdel av kuleflaten Ω = A/(4πr²)
Romvinkelen brukes innen en rekke fagområder:
- Innen belysning for å beregne lysstyrke i enheter som candela og lumen
- Innen kjernefysikk og partikkelfysikk for måling av partikkelspredning og tverrsnitt
- Innen astronomi for å beskrive utstrekningen for astronomiske objekter
- Innen elektromagnetisme for beregning av magnetiske felter
