Sør-estisk språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Sør-estisk lõunaeesti kiil |
|
| Snakkes i: | Estland |
| Region: | Nord-Europa |
| Antall brukere: | 70 000 |
| Slektskap: | Uralske språk Finsk-ugrisk |
| Offisiell status | |
| Offisielt språk i: | Regionalt språk i Estland |
| Normert av: | Intet organ |
| Språkkoder | |
| ISO 639-1: | - |
| ISO 639-2: | fiu |
| ISO 639-3: | est |
 Sør-estisk på Ethnologue.com |
|
Sør-estisk (lõunaeesti kiil; også ofte kalt võro(-seto)-språk, etter en by sør i Estland) er et lite østersjøfinsk språk som blir brukt i de sørøstlige delene av Estland. Tradisjonelt er sør-estisk blitt ansett for å være en dialekt av estisk, men grammatikken skiller seg på flere områder sterkt fra standard estisk. I likhet med finsk har f.eks. sør-estisk vokalharmoni, noe standard estisk ikke har. Andre grammatiske trekk minner mer om livisk. Brukere av språket har lenge blitt utsatt for et sterkt normeringspress. En sørestisk folkebevegelse arbeider derfor for at språket skal få status som minoritetsspråk.
[rediger] Meie Essa (Fader vår)
Meie Essa taiwan: pühhändetus sago sinno nimmi. Sinno rikk tulgo. Sinno tahtmine sündko kui taiwan, nida ka ma pääl. Meie päiwaliko leiba anna meile täämba. Nink anna meile andis meie süda, nida kui ka meie andis anname ommile süüdleisile. Nink ärra sada meid mitte kiusatuse sisse; enge pästa meid ärra kurjast: Sest sinno perralt om rikk, nink wäggi, nink awwustus iggawestsel ajal. Amen.
