Seng
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En seng er et liggemøbel som primært brukes til å hvile på og sove i. Senger er vanligvis utstyrt med stoppet madrass og sengetøy. De tidligeste sengene hadde halm eller høy i steden for madrass. De rike hadde senger og sengetøy fylt med fjær.
[rediger] Utvalgte senger
- Vannseng
- En vannseng er en seng med en madrass som inneholder vann. Dette skal gi komfort og en behagelig søvn. Temperaturen blir regulert av en elektronisk termostat.
- Kvile
- Ei kvile (norrønt: hvíla, «seng») er i eldre norske bolighus på bygda ei kort, brei og høg seng. Stua hadde som regel ei kvile i to hjørner, der veggene danner to sider av senga. Fotenden og den andre langsida er gjort av breie planker. Årsaken til at kvilene ble gjort så korte, er at det var vanlig å sove i en mer sittende stilling enn i dag, lent mot et tjukt bolster.
- Køyeseng
- Køyesenger er en seng der man ligger over hverandre, en slags etasjeseng. De er praktiske på steder der gulvplassen er begrenset i forhold til antall personer som skal sove. Køyesenger ble et populært møbel på barnerommet fra 1950-årene. Med øket velstand i 1970- og –80-årene fikk de fleste barna i familien sitt eget soverom i nye bolighus.
- Himmelseng
- Utgangspunktet er den hollandske renessansesengen med hjørnestolper som raget opp over sengen. Til disse stolpene ble det festet både forheng og overheng. I stedet for draperier kan det bli bygd tak over sengen,.
