Slaget ved Bennington

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den amerikanske uavhengighetskrigen
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine

Saratogafelttoget, 1777
Ticonderoga – Hubbardton – Fort Ann – Oriskany – Bennington - Saratoga 1 – Saratoga 2

Slaget ved Bennington var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som fant sted den 16. august 1777, ikke ved Bennington som navnet antyder, men istedet noen få kilometer over grensen i New York. En amerikansk styrke på 2000 militsmenn fra New Hampshire og Massachusetts ledet av general John Stark med hjelp av oberst Seth Warner, beseiret en sammensatt styrke på 1250 hessere, canadiere, lojalister og indianere ledet av oberstløytnant Friedrich Baum.

Innhold 1 Bakgrunn 2 Slaget 3 Etterspill 4 Eksterne lenker

[rediger] Bakgrunn

Den britiske generalen John Burgoyne forsøkte å rykke frem gjennom den nordlige Hudson River–dalen. Etter de nylige britiske seirene ved Hubbardton, Fort Ticonderoga og St. Clair, var Burgoynes plan å beseire de amerikanske styrkene i området og så fortsette sørover til Albany og dele de amerikanske koloniene i to.

Men Burgoynes fremgang mot Albany gikk stadig saktere i slutten av juli, og forsyningene til hans hær begynte å skrumpe inn. Burgoyne sendte en avdeling på rundt 800 menn under oberstløytnant Friedrich Baum fra Fort Miller med ordre om å plyndre forsyningsdepoten i Bennington, som ble bevoktet av mindre enn 400 militsmenn. Halvparten av Baums styrke bestod av leiesoldater fra Brunswick, mens den andre halvparten bestod av lokale lojalister, canadiere og indianere.

13. august 1777, på vei til Bennington, får Baum vite om at 1500 militsmenn fra New Hampshire under John Stark har ankommet området. Baum gir ordre til styrken om å stoppe ved Walloomsac–elva, rundt 6 km vest for Bennington. Etter å ha sendt en anmodning om forsterkninger til Fort Miller, dro Baum fordel av terrenget og satte ut sine styrker på et høyereliggende område. I pøsende regn, grov Baums menn seg fast og håpet at været ville forhindre amerikanerne fra å angripe før forsterkningene ankom. Stark hadde satt sine styrker ut noen få kilometer unna, og bestemte seg for å rekognosere Baums stilling og vente til været ble bedre.

[rediger] Slaget

Ettermiddagen 16. august 1777 klarnet været opp, og Stark gav ordre til sine menn om å angripe. Stark skal ha oppildnet sine styrker ved å si at «der er dine fiender, rødjakkene og lojalistene. De er våre, eller så sover Molly Stark i natt som enke.»

Da Baum hørte at militsen hadde forsvunnet inn i skogene, antok han at amerikanerne trakk seg tilbake eller omgrupperte. Men Stark hadde sett at Baums styrker var spredt i tynne linjer og bestemte umiddelbart seg for å angripe dem fra sidene mens de samtidig stormet Baums sentrum. Starks plan lyktes og etter en kort kamp på Baums flanker, flyktet lojalistene og indianerne. Baum og hans tyske dragoner stod igjen i en felle på høyereliggende område uten hester. Tyskerne kjempet tappert selv etter at de begynte å gå tom for krutt. Dragonene ledet et frontalangrep med trukne sabler og forsøkte å bryte gjennom de omsluttende styrkene. Men etter dette siste angrepet slo feil og Baum var dødelig såret, overgav tyskerne seg.

Kort tid etter at dette slaget var slutt, mens militsen avvæpnet de tyske styrkene, ankom Baums forsterkninger. De tyske forsterkningene under oberstløytnant Heinrich von Breymann så at amerikanerne var i uorden og satte umiddelbart i gang sitt angrep. Etter å ha omgruppert seg raskt, forsøkte Starks styrker å stå fast mot den tyske stormingen. Før deres linjer kollapset, ankom flere hundre militsmenn fra Vermont og forsterket Starks styrker. Green Mountain Boys under Seth Warner, hadde såvidt blitt beseiret av britiske forsterkninger i slaget ved Hubbardton og var ivrige etter å utføre sin hevn på fienden. Sammen slo militsene tilbake angrepet og jaget von Breymanns styrke bort.

[rediger] Etterspill

De totale tapene ved Bennington ble nedskrevet som 200 døde og 700 tatt til fange. De amerikanske tapene inkluderte 40 døde og 30 sårede. Starks avgjørelse om å avskjære og ødelegge plyndringsstyrken før de kunne nå Bennington var avgjørende i Burgoynes overgivelse senere, fordi den fratok hæren forsyninger.

Den amerikanske seieren ved Bennington stålsatte også opprørerne og var en faktor for Frankrikes engasjement i krigen.

16. august er en feriedag i Vermont, Bennington Battle Day. Slaget blir videre minnet av det 102 meter høye Bennington Battle Monument i Old Bennington.

[rediger] Eksterne lenker

• Slaget ved Bennington: En amerikansk seier
• Slaget ved Bennington
• Historien til Bennington Flag