Slaget ved Fladstrand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Fladestrand var et uvanlig maritimt sammenstøt under Elleveårskrigen fordi det var mellom to eskadrer i Kattegat der den ene eskadre var konvoieskorte for 100 ubeskyttede fraktfartøyer mens den andre var en raidingsstyrke mot konvoier mellom Danmark og Norge. Det var også Peter Wessels første større sjøslag.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Eskadrene 3 Sjøslaget 4 Etterspillet 5 Kilder

[rediger] Bakgrunnen

Krigsutbruddet den 28. oktober 1709 som startet den danske-norske-svenske delen av Store nordiske krig var gjorde av Frederik IV på tross av at den danske-norske orlogsflåten var i dårlig forstand og at den norske hæren kunne ikke mobiliseres for innmarsj uten å får verdifulle kornleveranser fra Danmark. Fra Gøteborg kunne svenskene avskåret forbindelsen mellom de to kongedømmer på Kattegat og Skagerrak og dersom den danske flåten var ikke som før i en posisjon for å lukket disse inn som i tidlige kriger merket man meget fort at forbindelsene til sjøs var blitt utrygg. Allerede i våren 1710 hadde flere svenske krigsskiper vært frekk nok til å krysset mellom Læsø og Skagen og oppbringer flere skip de ført med seg som priser. Dette ledet danskene til å forbereder en eskadre for å gjentar kontrollen over Kattegat og Skagerrak, men det var ikke før i august 1710 eskadren med 12 orlogsskip kunne dro nordover fra København.

Allerede da hadde situasjonen vært ille for de utplasserte danske-norske sjøstyrker på få fregatter og flere snauer som hukkerter, de mange svenske kaperskipene ferder uhindret og uforferdet, selv våge å ta opp kamp med orlogsskiper med saktmodige skipsjefer på disse. Initiativsvilligheten som hadde vært til sted i Niels Juels tid og Christian IVs tid var gått bort, erstattet av forsiktighet og tilbakeståenhet. Dette uttrykket general Waldemar Løvendal sterk misnøye med etter han hadde kommet til Norge i høsten 1710.

Løvendal var meget energisk med på å bekjemper kaperivesenet i Kattegat og Skagerrak så han fikk settet sterk press på orlogsflåten om å gjør Nordsjøseskadren mer permanent omkring konvoitjeneste og kaperjakt. Det var gjennom ham den franske fregatten Franciscus blir kjøpt fra Frankrike og omdøpt til Postillon, Peter Wessels første orlogsskip å tjenestegjør på. Han forberedere et felttog inn i Båhuslen som skulle ble kalt Løvendalsfeiden og vil derfor ha forbindelsene med Danmark så trygg som mulig.

Dessverre blir det håpet knust fordi kontreadmiral Sehested som hadde klart å fullført hans oppgave med å tar herredømmet i Kattegat i 1711, måtte returnere på kongens ordre med seks orlogsskip samt alle 10 svenske priser tatt da Sehested hadde gjennomsøkte en engelsk konvoi så bare 7 orlogsskip under svak ledelse var tilbake. Dårlig ledelse og manglende kompetanse ledet til grelle resultater som da et orlogsskip, Slesvig forsvant uten et spor under storm. I forkanten av dette kom Løvendal og Wessel for første gang i kontakt.

Møtet ledet til at Wessel kunne får sitt første egne skip, snauen Ormen i oktober 1711 og med den skulle han blir kjent som en formidable speider med dristige tokter på Båhuskysten og i sljærgården utenfor Gøteborg. Som resultat av dette sluttet Wessel seg til Nordsjøseskadren under kommandørkaptein Knoff i april og blir deretter med på konvoitjenesten med rekognosering i forveien. Allerede den 21. april meldt han at en svensk eskadre på tre fregatter hadde sammen med noen kaperer tatt 7 til 8 handelsfartøyer. Knoff som hadde dratt fra sine havner på Jylland med en eskadre på 5 større og 5 mindre krigsskip blir varslet om dette med deres konvoi og besluttet seg å ankret opp mellom Skagen og Hirsholmene.

Ved 4. mai hadde Knoff kommet fram til ankerplassen ved Fladestrand mens Wessel på Ormen fulgt med forutover og vendt tilbake to dager senere om at en styrke på minst 4 orlogsskip nærmere seg Knoffs posisjon. Været blir stille med lite vind så det gikk flere dager mens de to eskadrer hadde ankret opp minst ti kilometer fra hverandre. Til slutt besluttet Knoff seg for å undersøke på egne hånd.

[rediger] Eskadrene

Kommandørkaptein Knoff:

• Fyen(52)
• Raa(30)
• Søridderen(28)
• Leoparden(24)
• Lossen(24)
• Ormen(5) samt to andre snauer og en hukkert

Schoutbynacht Sjöblad:

• Fredrika(52)
• Kalmar(46)
• Stettin(46)
• Elfsborg(42)
• Warberg(42/52)
• Charlotte(38)
• Stenbock(36)

[rediger] Sjøslaget

Den 11. mai hadde Knoff lettet ankre og stevnet mot den svenske eskadren, men vinden styrket seg slik at svenskene under Sjöblad fant seg i lovart med vinden bak seg så Knoff måtte krysse seg opp mot vinden fra le i tillegg til en sterk strøm i havet. De vanskelige forholder gjorde det nødvendig for at begge parter måtte ankret opp for å unngår å kom for fort forbi hverandre.

Svenskene på nytt lettet og angriper danskene som stilt seg i en linjeformasjon fremdeles ved anker. Etter tre timers artillerikamp vendt svenskene om, da hadde fregatten Søridderen drevet med strømmen etter ankertauet var kuttet av med en kanonkule og konsentrer deres ildkraft mot det enslige linjeskipet Fyen. Men den danske ilden fra de andre fregattene var sterk så svenskene til slutt måtte brøt opp og flykter vekk.

Danskene hadde lidd et tap på 44 falne, mange var rammet da en 18 punds jernkanon sprengte seg i filler om bord på Fyen. Mens en kanon av messing sprakk og kunne forårsaket lite skade blir derimot en jernkanon forvandret til en splintbombe ved indre eksplosjon.

[rediger] Etterspillet

Knoff blir forfremmet til kommandør som takk for sitt innsats siden konvoien på 100 skip var reddet fra å blir overfalt av den svenske eskadren som måtte flykter vekk. Bare to dager senere hadde Knoff nådde Norge med en intakt konvoi. Samtidig var Wessel med ham og ved ankomsten gikk han av fra snauen for å tar ledelse på den nye Løvendals Galei, en ny lette fregatt ment for kaperjakt og aktiv rekognosering.

Schoutbynacht Daniel Wilster overtok ledelsen i Nordsjøseskadren med nå 5 linjeskiper og 4 fregatter hvorav 2 russiske fregatter og 2 snauer som i 24. juni 1712 ført 124 skip til Jylland. Ved ankomsten kom Wessel på Løvendals Galei med varsel om at en fiendtlige eskadre på 8 skip var sett ved Dogger Bank på Nordsjøen videreført til Wessel fra andre steder. Wilster reagert kjapt ved å forsøket å tar igjen eskadren, men det var en list fra svensk side for å føre en konvoi på 21 skip forbi til Lysekilen som lykkes i juni 1712. Dette fikk følger fordi Wilster blir urettmessige anklaget og dømt hardt før han var avskjedet i nåde gjennom kongens inngrep. Det ledet til at Wilster sluttet seg til Sverige.

Kapervesenet gjentar seg fort etter dette. Så kom Peter Wessel fram med hans skip som snart blir kjent som Kattegats skrekk. Dessuten hadde Wessel vært med på å rettet sterk kritikk mot Wilster. I september 1712 blir Wessel utkommandert til hovedflåten i København for å krysser i Østersjøen.

[rediger] Kilder

Jørgen H. Barfod Den Danske Flådes Historie Niels Juels flåde 1997 ISBN 8700302260