Snyltefluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Snyltefluer
Snylteflue
Vitenskapelig(e) navn:	Tachinidae
Norsk(e) navn:	snyltefluer
Hører til:	høyere fluer tovinger vingede insekter, insekter
Antall arter:	ca. 200 arter i Norge ca. 8 000 i verden
Habitat:	På land, steder der vertsdyrene finnes.
Utbredelse:	Alle verdensdeler
Delgrupper:

Snyltefluer (Tachinidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør Tovingene (Diptera). De er fra 4 mm. og opp til ca. 20 mm. Det er ca. 200 arter i Norge. I verden er det ca. 8 000 arter.

[rediger] Liv og utvikling

Scutellum og postscutellum.
Fra venstre: hos en høyere flue, hos brems og hos snyltefluer.

Snyltefluer er parasitter (rovdyr) i larvestadiet. De voksne lever helst av pollen og nektar fra blomster.

Kroppen er kraftig og er besatt av lange børster (stive hår) over hele kroppen. Snyltefluer er gjerne store og noen har kraftige farger i gult (orange) og svart, og kan ligne på en bie, eller de har uanselige grå svarte farger, og ligner en stor husflue. De skiller seg allikevel ut på at de har mange hårbørster, særlig på bakkroppen. Snyltefluer har et ekstra scutellum, et såkalt postscutellum, en «puteformet» forlengelse på brystets ryggside, dette er det bare snyltefluene som har. Bremser har et langt mindre utviklet scutellum, men har postscutellumet, slik at det ser ut som det er to små likestore scutellum.

Munnen hos de voksne er sugende, og er en bløt snabel som ligger i en fordypning i hodets underside.

Antennene har alltid to ledd (scapus og pedicullus) først, disse skiller seg ut fra de andre leddene i antennen. Deretter følger flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum). Det første av disse er mer eller mindre rundt eller avlangt, stort, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (artista) festet litt foran eller på toppen.

Eggene legges på utsiden av vertsdyret, når larven klekkes borer den seg inn i vertsdyret. Eller eggene stikkes inn i verten av hunnen, hun kan også legge eggene omtrent inne i munnen på versdyret.. Men noen legger egg i blomster, der larven venter på at vertsdyret kommer for å spise nektar og pollen.

Larvene hos de fleste arter er uten ytre bein og er «hodeløse», ofte kalt maggott. De er nokså butte bak, men smalner av framover, hodeenden er smal og forholdsvis spiss. Den er tydelig ledd delt med noen små utvekster (pigger) på hvert ledd. De lever som parasitter i andre insekter.

Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadie. Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.

[rediger] Biologisk kontroll

Snyltefluer kan brukes i biologisk kontroll av skadedyr, ved at de er parasitter.

[rediger] Systematisk inndeling

En snylteflue, med lange stive hårbørster. Legg merke til (pilen) det doble scutellumet bakerst på brystpartiet. Klikk på bildet for å se en større versjon.

Snyltefluer tilhører overfamilien Oestroidea. De andre familiene i denne gruppen er Hudbremser, Nesebremser, Magebremser, Spyfluer, Kjøttfluer og Skrukketrollfluer.

Det er ca. 200 norske arter.

Tovinger (Diptera)
- Fluer (Brachycera)
  - Underorden Høyere fluer (Cyclorrhapha)
    - Gruppe Schizophora
      - Gruppe Calyptratae
        
        Overfamilien Oestroidea
        
        Familien Snyltefluer (Tachinidae)
        
        Underfamilien Phasiinae
        
        Underfamilien Exoristinae
        
        Underfamilien Tachinininae
        
        Underfamilien Dexiinae