Solipsisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Solipsisme (av lat. sol «alene» og ipsis «selv») er en filosofisk teori som hevder at jeget er det eneste som eksisterer, og følgelig at verden og andre mennesker kun eksisterer som en del av jegets bevissthet. Ingen filosof har argumentert for solipsisme, men man har ment det nødvendig å finne argumenter for å vise at solipsismen ikke lar seg forsvare. Det er særlig hvis man reiser tvil om gyldigheten av vår kunnskap om en «objektivt» eksisterende verden uavhengig av erkjennende subjekter, at solipsismen kan fremtre som en truende og uønsket konsekvens. Teorien kan også beskrive utvikling som: «veien blir til mens du går» og verdensanskuelse og kunnskap som deling av illusjoner.
Sciencefictionforfatteren Robert A. Heinlein har i flere av sine bøker bygd på denne ideen, med den konsekvens at hans personer av og til frivillig og av og til uvillig forflyttes til alternative universer. Kombinert med ideen om at da kan alle religioner være riktige på en gang, blir multiuniversene en ny arena for utfoldelse av et kreativt forfatterskap som sluttet i 1988. Han innførte også begrepet panteistisk solipsisme som blir nærmere belyst i hans siste romaner. Ingen av disse bøkene er på norsk.
Kilder: Kunnskapsforlagets store norske leksikon og forfatterens bøker.
