Sti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En sti er et smalt oppgått tråkk i terreng som ikke har veier. Bredden tillater kun bruk av en person i en retning av gangen.
Stien er ofte korteste og alltid letteste vei mellom to steder. Slyngene på stien er for å gi best mulig fotfeste og minst mulig gåing i vann og steinur. Noen steder er der ryddet for å gi plass og farbarhet for hest med kløv. Andre steder har en lagt inn stein til fotfeste. På noen stier kan bare folk og geiter ferdes (geitesti). I bekker ligger enten steiner til å stige på, eller en har lagt en klopp av to- tre trestammer. Langs innmark var stien oftest på utsiden av gjerdet. Turskiløyper vil ofte følge stienes traseer.
Store og velbrukte stier mellom landsdelene ble kalt sleper (jfr. Nordmannsslepa fra Vestlandet over Hardangervidda til Numedalsområdet.) Disse er så etablerte at de kan sees fra fly når sola står i riktig vinkel.
Annen bruk av begrepet:
- Sykkelsti se også: Sykkelløype
- Ridesti se også: Ridevei
Se også:
