Stolpehull
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stolpehull er i arkeologisk betydning spor etter stolper, først og fremst i forbindelse med bosetningsspor etter bygg. Stolpehullene avdekkes som regel ved maskinell flateavdekking og kan da fremstå som runde avtrykk i den naturlige undergrunnen.
Ved utgravning kan man bestemme størrelse på stolpene, om de har hatt skoning i form av steinpakning og om endene på stolpene har blitt svidd for å unngå råte. Hvis stolpehullene kan observeres i systemer som for eksempel rekker, kan man bestemme størrelse, konstruksjonsmetode, form og orientering på huset. I de tilfeller der huskonstruksjoner overlapper hverandre kan man også skille mellom forskjellige bruksfaser.
I de tilfeller der stolpeendene har blitt svidd for å forhindre råte, vil det finnes rester av trekull. Disse restene kan undersøkes under et mikroskop, og vedtypen kan på denne måten artsbestemmes. Videre kan de forkullede trerestene dateres ved hjelp av C-14 metoden. På denne måten kan man, teoretisk sett, kunne bestemme når bygget var i bruk. Stolpehullene fungerer også som feller for makro- og mikrofossiler, som kan analyseres og fortelle om husenes funksjon og inndeling.