Langhus (bygning)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Langhus er bygninger som i hovedsak ble brukt i Nord-Europa fra steinalderen til middelalderen. Langhus avdekkes som regel ved arkeologiske undersøkelser i dyrket mark ved hjelp av maskinell flateavdekking, og finnes i Norge over hele landet.
[rediger] Langhus i Norge
I Norge er husene som regel mellom 20 m og 30 m i lengde, selv om det finnes eksempler på hus inntil 80 m. De er vanligvis inntil 8-9 m i bredde. Langhus er som regel stolpebygde, det vil si at reisverket består av tykke trestolper i såkalt grindverkskonstruksjon. De nederste endene på stolpene har i enkelte tilfeller blitt brent slik at de ikke skal råtne etter at de har blitt satt i jorda. Dette er noe som kan spores som kullrester i stolpehullene etter huset, og som kan brukes som dateringsgrunnlag. Veggene består som regel av leirklining, en blanding av leire, halm og kumøkk. Dette kan man under arkeologiske undersøkelser finne rester av hvis leirkliningen har blitt utsatt for varme, som for eksempel ved husbrann. På sørvest- og vestlandet ble husene bygget med lave steinmurer, noe som man som regel ikke finner på østlandet. I enkelte tilfeller kan man finne kulturlag innenfor bygningen. Disse lagene består av rester etter menneskelig aktivitet og kan fortelle oss mye om hvordan menneskene i huset levde.
Husene kan i lengderetningen være inndelt i 2 til 5 såkalte skip. De kan også være inndelte i bredden slik at en del av huset var for mennesker og en for husdyrene. Dette kan påvises ved fosfatanalyse, der mengden med fosfat øker betraktelig i jorda i områder hvor husdyrene har blitt holdt. Det var gjerne en eller flere ildsteder i huset. Ved disse ble det sannsynligvis laget mat, samtidig som de fungerte som varmekilder. Trolig ble røyken fra disse ledet ut gjennom såkalte ljorer i taket, slik man ser i senere bygg fra middelalderen.
En oppdeling av hus med mennesker i en del og husdyr i en annen del er vanlig i store deler av Europa. I Nederland var hus med slike fellesfunksjoner vanlig til 1700-tallet.
Langhusene var gjerne lave strukturer som var tilpasset landskapet med tanke på soltimer og vindretninger.
[rediger] Eksempler på langhus i Norge
- Jernaldergarden på Ullandhaug utenfor Stavanger sentrum
- Fossanmoen i Forsand kommune
- Borg i Lofoten
