Strengteori
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggestener. De fundamentale byggestenene i strengteorien er endimensjonale strenger. Det vil si at de har en utstrekning, i motsetning til tidligere modeller som har vært basert på null-dimensjonale partikler.Analogien til strengteori er musikk, og det vi oppfatter som energi/materie er bare frekvensen/tonen til en vibrerende streng.
Strengteori innebærer flere romdimensjoner, noen strengteorier baserer seg på 10 dimensjoner, mens andre har så mange som 26 dimensjoner.
Strengteorien har som mål å løse ett av de store problemene innen teoretisk fysikk: Å forene kvantemekanikk med den generelle relativitetsteorien for å finne den endelige "Teorien om alt". Kvantemekanikk er nødvendig for å beskrive fysikk over små avstander og har fram til nå kunne anvendes for å beskrive tre av de fire fundamentale naturkreftene; elektromagnetismen og den sterke og svake kjernekraften. Den generelle relativitetsteorien er en klassisk (i motsetning til kvantemekanikk) teori som beskriver gravitasjon. Det har vist seg gravitasjon ikke lar seg formulere som en kvantemekanisk teori. Det er her en av de viktigste utfordringene ligger for dagens fysikere; å forene de fire fundamentale naturkreftene i en og samme teori. Den hittil mest vellykkede strengteorien er M-teori.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- «Kan strengteorien testes?» Artikkel fra forskning.no
- «Superstrenger» Kortfattet introduksjon til strengteorien
