Teori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En teori er en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen, som har blitt utsatt for mange og kritiske tester uten at disse har resultert i at den kunne falsifiseres (motbevises). Formuleringen av antatte naturlover er f.eks. teorier. Ofte blir begrepet teori forbeholdt forklaringssystemer som består av mange innbyrdes koherente «delteorier» og som kan forklare og forutsi et stort spekter av fenomener eller sammenhenger.

I hverdagsspråket brukes teori ofte for å betegne en «ubekreftet antagelse». Men den vitenskapsteoretiske betydningen av ordet er altså nesten det motsatte: Teori brukes nærmest som hedersbetegnelse på en hypotese når denne gang på gang har blitt bekreftet i tester som hadde som sitt formål å tilbakevise den.

Det er imidlertid korrekt at man aldri vil kunne omtale en teori som bevist (verifisert). Men dette utgjør selve definisjonen av (i hvert fall de empiriske) vitenskapene:

Et utsagn er kun vitenskapelig hvis det i hvert fall prinsipielt kan vise seg å være feil.

Absolutt sikkerhet forekommer ikke i vitenskapene.

En teori er derfor det beste man kan håpe på. Hvor mange tester som skal til før en hypotese kan «forfremmes» til teori, er derimot et skjønnsspørsmål, i og med at det ikke fins noen skarpe grenser mellom hypotese og teori. Støtten en hypotese får, er ikke et enten/eller-, men et gradsspørsmål. Vanligvis omtales hypotesen som teori når størsteparten av forskersamfunnet midlertidig aksepterer den som en sannsynlig og nyttig forklaring.

Eksempler på teorier fra hhv. fysikken og biologien er relativitetsteorien eller evolusjonsteorien. Begge beskriver og forklarer sammenhenger i naturen (hhv. mellom bevegelse, tid og rom; og mellom variasjon innen arter og frembringelsen av nye arter) som antas å være naturlover.