Tankefrihet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tankefrihet (også kalt samvittighetsfrihet) er den frihet et individ har til å ha et synspunkt, en synsvinkel, et perspektiv, en tanke, mening eller et standpunkt uansett andres syn. Tankefrihet er nært forbundet til talefrihet og ytringsfrihet.
Innhold |
[rediger] Undertrykkelse av tankefrihet
Undertrykkelse av tankefriheten er et fremtredende trekk ved totalitære og autoritære regimer, mens tankefriheten er en av de fundamentale prinsippene i de fleste demokratier. Tankefriheten kan begrenses på flere måter, gjennom sensur, arrestasjoner, bokbrenning eller mer skjult gjennom propaganda. Eksempler på effektive kampanjer mot tankefriheten er sensuren i Sovjet av genetisk forskning som har fått navnet Lysenkoisme, bokbrenningskampanjene i Nazi-Tyskland og den radikale anti-intellektualismen som ble håndhevet i Kambodsja under Pol Pot.
Tankefrihet kan også bli undertrykket uten innblanding fra institusjoner når majoritetens meninger blir så alment godtatt at andre synsmåter undertrykkes. Av denne grunn fordømmer enkelte politisk korrekthet som en måte å innsnevre tankefrihet på, selv om politisk korrekthet ironisk nok tar mål av seg til å gi minoritetssynspunkter en likeverdig mulighet til å bli gjort gjeldende. Sapir-Whorf-hypotesen som sier at tanke er en iboende egenskap ved språk ville gi støtte til påstanden om at et forsøk på å begrense bruken av språklige ord er en måte å begrense tankefriheten på.
Et mulig motargument er at slike forsøk har økt antallet ulike beskrivelser av sosiale grupper og hendelser, og dermed har bidratt til tankefrihet istedenfor å undertrykke den.
[rediger] Retten til tankefrihet
Lover som tar sikte på å regulerer det som foregår inni en persons hode har lenge blitt sett på med mistenksomme øyne. Dronning Elisabeth I fjernet en slik lov for flere hundre år siden fordi, i følge Sir Francis Bacon, «Hun ville ikke lage vinduer inn i menns sjeler». [1]
En amerikansk høyesterettsdommer framførte i saken Palko mot delstaten Connecticut at:
- «Tankefrihet…er støpeformen, den uunnværlige betingelsen for nær sagt enhver annen slags frihet. Med sjeldne avvikelser kan en gjennomgående anerkjennelse av denne sannhet spores i vår politiske og rettslige historie.» [2]
Med andre ord, uten retten til tankefrihet, har andre rettigheter slik som talefrihet liten betydning.
Slike ideer vedrørende tankefrihet utviklet seg over tid og ble til slutt en viktig del av de internasjonale menneskerettighetslover. Menneskerettighetskomitéen uttaler at Artikkel 18 i den Internasjonale Avtalen om Sivile og Politiske Rettigheter:
- «…skiller frihet for tanke, samvittighet, religion eller tro fra retten til å uttrykke religion eller tro. Den tillater overhode ingen begrensninger i tankefrihet og samvittighetsfrihet eller i friheten til å ha eller ta til seg en religion eller tro etter eget valg. Disse friheter er beskyttet betingelsesløst.[3]
[rediger] Tankefrihet og ulovlige stoffer
Til tross for de mange lovene som omhandler tankefrihet, finnes det ingen konsensus blant filosofer om hva tenkning egentlig er.
Det er tydelig at tenkning er uløselig knyttet til følelser, persepsjon, hukommelse, bevissthet, fornuft og vår forestilling om oss selv i relasjon til andre. En ting som er sikker er at våre tanker i stor utstrekning avhenger av vår nevrokjemi. Vår nevrokjemi kan bli forandret ved inntak av visse psykoaktive stoffer – varierende fra kaffein til Prozac og LSD. FNs Kontor for Narkotika og Kriminalitet definerer en psykoaktiv substans som «enhver substans som folk tar for å forandre måten de føler, tenker eller oppfører seg.» [4]
Forfattere som Timothy Leary og Aldous Huxley framfører at visse psykoaktive stoffer, eller enteogener, endrer måten vi tenker på. Religiøse grupper har også tradisjonelt gjort bruk av særskilte droger for å forandre tanke – gitt for å assistere medlemmer med tilbedelse eller hjelpe å bringe dem i kontakt med gud. Eksempler på dette er rastafari-bevegelsens bruk av marijuana og indianeres bruk av peyote.
Enkelte ikke-statlige organisasjoner, slik som Senter for Kognitiv Frihet og Etikk hevder at å sette begrensninger på bruken av enkelte stoffer kan sammenliknes med å begrense selve tenkningen – og at dette derfor bryter med retten til tankefrihet.
Konstitusjonelle rettigheter grunnet på argumentene mot omfattende forbud mot stoffer har vært en del av rettshistorien i USA siden 60-tallet. USAs høyesterett vernet nylig om retten til religiøs stoffbruk i União do Vegetal-saken (se DMT). União do Vegetal-saken har nå blitt et element i debatten for og mot forbud mot stoffbruk.
Argumenter som baserer seg på retten til tankefrihet kan i framtida danne et normgivende grunnlag i krigen mot narkotika og de traktater den baserer seg på, slik som FNS konvensjon Mot Ulovlig Transport av Narkotiske Stoffer og Psykotrope Substanser.
[rediger] Se også
- Tanke
- Frihet
- Talefrihet
- Ytringsfrihet
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ The Hon. Sir John Laws, «The Limitations of Human Rights», [1998] P.L. Summer, Sweet & Maxwell og bidragsytere, s 260
- ^ http://caselaw.lp.findlaw.com/cgi-bin/getcase.pl?court=us&vol=302&invol=319 U.S. Supreme Court – PALKO v. STATE OF CONNECTICUT, 302 U.S. 319 (1937)
- ^ http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/0/9a30112c27d1167cc12563ed004d8f15?Opendocument Office of the High Commissioner For Human Rights – GENERAL COMMENT 22: The right to freedom of thought, conscience and religion (Article 18) (Forty-eighth session 1993)
- ^ http://www.unodc.org/unodc/en/drug_demand_abuse.html Drugs of Abuse - the Facts What is drug abuse?] United Nations Office on Drugs and Crime
