New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Tantra - Wikipedia

Tantra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dette er en av flere artikler om
Hinduisme
align=center
Hinduisk mytologi
Shiva · Vishnu  · Brahma
Sita  · Kali · Sarasvati · Krishna
Lakshmi · Ganesha · Hanuman · Rama
Shanghyang Widi Wasa
Hinduiske skrifter
Vedaer  · Rig Veda
Bhagavad Gita  · Upanishadene
Ramayana · Mahabharata
Hinduiske lærere
Ramakrishna · Vivekananda
Sri Aurobindo
A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada
Maharishi Mahesh Yogi
Hinduisk tro
Reinkarnasjon ·Mantra · Moksha
Om  ·Holi ·Vedanta  · Brahman
Karma · Maya  ·Samsara Dharma
Kali Yuga · Frelse
Hinduisme i praksis
Puja  · Tantra  · Yoga
Hindutempel · Hindukalender
Prambanan · Ayodha ·
Sanatan Mandir Sabha

Svastika er et gammelt tegn som i hinduismen brukes mye som lykkebringer og solsymbol.

Tantra er en grunnleggende understrøm i hinduismen, deler av buddhismen og andre indiske og tibetanske religiøse og spirituelle tradisjoner.

Tantra betegner en type mentale øvelser og ritualer som kan være svært spesifikke og detaljerte, og som utføres som del av åndelig eller religiøs praksis. Det er ikke en filosofi eller en religion i seg selv. Typiske kjennetegn ved tantra er kompleks symbolbruk som må ses i en helt spesiell kontekst for at den skal gi mening, at hele eller deler av en øvelse holdes hemmelig for uinnvidde, og at korrekt utførelse av øvelsen krever veiledning fra en kvalifisert lærer.

Innhold

[rediger] Tantra i hinduismen

lingam og yoni
lingam og yoni

Ifølge hinduisk tantra representerer guddommene Shiva og Shakti universets to grunnprinsipper, det mannlige og det kvinnelige. Symbolske framstillinger av det mannlige organ "lingam" og det kvinnelige "yoni" kan finnes overalt i India.

Tantra har to hovedretninger, høyre og venstrehånds ritene. Venstrehåndsritene omfatter bevisste brudd på sosiale og moralske normer, for hinduer f. eks. kukjøtt, alkohol og rituelle samleier på tvers av kastegrenser. Enda mere uortodokse sekter kan gjøre bruk av blod og menneskekjøtt i ritualene. Ved å bryte sosiale og mentale fordommer skal sinnet bryte gjennom det hverdagslige mønstret og nå opplysning.

Høyrehåndstantrikerne oppfatter ritene mere symbolsk, og kan erstatte de ureine sakramentene med f. eks. ost og honning eller rett og slett rytmen i sitt eget åndedrett. Mange moderne yoga og meditasjonsretninger har en tantrisk bakgrunn.

[rediger] Tantra i buddhismen

Innenfor buddhismen er det vajrayana-tradisjonene (tibetansk buddhisme, bøn og shingon) som praktiserer tantra. For eksempel er Dalai Lama mester innenfor høyeste yoga-tantra. Spesielt i tibetansk buddhisme skilles det mellom såkalt ytre og indre tantra. Høyeste yoga-tantra (på sanskrit Anuttarayogatantra) tilhører den indre tantra-sti.

[rediger] Tantra i den vestlige verden

I vesten forbindes tantra ofte med Kundalini Yoga. I moderne neo-tantra (også kalt new age-tantra eller pop-tantra) fokuserer man gjerne på å gjøre seksuallivet mer meningsfullt ved at man gir seksualakten en åndelig dimensjon, og det er denne betydningen av tantra som er mest kjent for vestlige lesere.

Shambhavi Saraswati gir følgende beskrivelse av forskjellen mellom tantra og neo-tantra:

"Neo-tantra ritualiserer sex. Autentisk tantra seksualiserer ritualer." [1]

Innen vestlig rituell magi er tantriske øvelser særlig knyttet til Aleister Crowley og hans organisasjon OTO (Den Orientalske Tempelorden).

[rediger] Referanser

  1. ^ Saraswati, Shambhavi (2005). What is Tantra? Part I

[rediger] Kilder

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu