The KLF
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The KLF (Kopyright Liberation Front) var et britisk pop- og edm-band som eksisterte i perioden 1987–1992. The KLF er i tillegg til Kopyright Liberation Front, kjent som The JAMs, The Justified Ancients of Mu Mu, The Timelords, The K. Foundation, The One World Orchestra og 2K. Bandet har laget musikk i flere sjangre, f.eks. hip-hop, acid house, trance, ambient house, pop, techno-rock og hard rock, men er mest kjent for sin pionérvirksomhet innen både trance og ambient house-musikk.
The KLF er direkte inspirert av kultklassikeren Illuminatus! The Trilogy-boken og skjuler referanser overalt i sine tekster, platecovere, logoer og videoer.
Innhold |
[rediger] Forhistorie
På slutten av 1970-tallet, var Bill Drummond manager og produsent for Echo And The Bunnymen og for The Teardrop Explodes. I tillegg eide han plateselskapet Zoo Records sammen med David Balfe. Jimmy Cauty tegnet som 17 åring en Lord Of The Rings-poster, og drev senere med electronisk musikk. Bl.a. lagde han den uutgitte debutplaten Space til The Orb sammen med Alex Patterson. Bill og Jimmy traff hverandre midt på 1980-tallet da begge var innom det heller utdaterte semielectro-bandet Brilliant.
[rediger] The Justified Anciets of Mu Mu (1987)
Bandet ble startet ved at Bill Drummond ringte Jimmy Cauty 1. januar 1987 og foreslo å starte band ilag. De kalte seg The Justified Ancients of Mu Mu, forkortet The JAMs. Fra sitt eget studio Trancentral spilte de inn sin første singel, «All You Need Is Love» (hvor tittel og introsampling er tatt rett fra The Beatles) og sin debut-LP 1987 (What The Fuck Is Going On?) som ble sluppet på sitt eget plateselskap KLF Communications. Musikken inneholdt veldig mye samplinger, men det meste hadde de ikke rettigheter på å sample.
Problemer oppstod bare tre måneder etter plateslippet i 1987 da Abbas manager forlangte at The JAMs skulle trekke tilbake platen. Grunnen var låten «The Queen And I» som var en parodisk remiks av Abbas «Dancing Queen». Følgelig måtte de trekke tilbake alle eksisterende eksemplarer av 1987 LP'en og destruere de. Året etter kom deres plate nummer to, Who Killed The JAMs? med bilde av brennende 1987-plater på baksiden av omslaget. Bandet var enda temmelig ukjente. Et album og mange singler og remikser senere, skiftet de midlertidig navn til The Timelords.
[rediger] The Timelords (1988)
Som The Timelords ga de ut singelen «Doctorin' The Tardis» og gikk rett til topps på listen i 1989. Denne singelen var en mer kommersiell rettet poplåt enn de tidligere JAMs-utgivelsene som hovedsakelig bestod av ikke særlig imponerende skotsk rapping og enkle beats og samplinger. Som et resultat av denne «seieren», skrev de en bok om hvordan lage en nummer 1 hitsingle. Boken garanterer til og med at dersom du følger oppskriften til punkt og prikke, og allikevel ikke klarer å få utgitt en #1 singel, skal du få pengene du ga for boken tilbake! Boken er fremdeles tilgjengelig og heter The Manual. Et eksempel på at denne manualen virker, er bandet Edelweiss. De fulgte boken til punkt og prikke, lagde en singel, og fikk den rett til topps!
[rediger] The KLF (1989)
Året er 1989-1990 og bandet returnerte med nytt navn og ny musikalsk stil igjen, nå som mer techno og trance. En rekke med trance-singler og nok et album ble sluppet. Albumet heter The "What Time Is Love" Story. Musikken er monoton repetitiv oldschool trancemusikk som er forløperen til dagens populære trancemusikk. I 1990 skiftet de igjen stil til ambient house og ga ut mesterverket Chill Out. I 1991 nådde de sitt kommersielle klimaks med albumet The White Room og nye versjoner av sine gamle trance-singler som «What Time Is Love?», «3 A.M. Eternal» og «Last Train To Trancentral». To ytterlige suksesssingler ble sluppet, «America: What Time Is Love?» med Glenn Hughes på vokal og «Justified & Ancient (Stand by the JAMS)» med Tammy Wynette på vokal. Når man har nådd toppen, kan det bare gå en vei. The KLF gjorde deretter et offisielt avskjed med musikkindustrien. Planen var å markere avslutningen med en død sau på scenen når de opptrådde en thrash metal-versjon av sin gamle hit 3 A.M. Eternal sammen med bandet Extreme Noise Terror. Sauer har nærmest vært maskotten til bandet. Like etter sin tilbaketrekning av musikkverdenen, slettet de alt materiale de hadde gitt ut. Det er derfor nå svært dyrt og vanskelig å skaffe noe av musikken på plate. Noen få unntak er noen album som kom ut på andre plateselskaper.
Andre prosjekter som The KLF
- Remixet Pet Shop Boys-singelen «So Hard»
- Remixet Depeche Mode-singelen «Policy Of Truth»
- Spilte inn filmen The White Room (som aldri ble helt ferdig)
- Waiting; en 42 minutter lang ambient video
- The Rites Of Mu; feiret vårjevndøgn ved å brenne en wicker man. Dette skulle gjøre alle spørsmål overflødige.
[rediger] The K. Foundation (1993)
I perioden 1993-95 kalte de seg for The K. Foundation og gjorde bl.a. følgende kunststunt:
- Slapp en singel i sammenheng med våpenhvilen i Israel/Palestina
- Brente 1 million pund, deres form for «kunst»
- Pissing in the Wind, en «kunstvideo» som går ut på nettopp det
- This Brick, en «kunstvideo» som består av 4 minutter filming av en brikke
[rediger] 2K / K2 Plant Hire Ltd. (1997)
I 1997 kom de tilbake for å feire sitt ti årsjubileum siden debuten kom ut i 1987. Denne gang under aliasen 2K. En ny singel ble sluppet under tittelen Fuck The Millennium, og de gjorde en 23-minutter lang live opptreden utav singelen. De åpnet så en telefonlinje Millennium Crisis Line der man kunne ringe inn og taste 1 hvis du "want to fuck the millennium", ellers taste 2 hvis ikke. 89% svarte ja.
Deretter ville de reise en 150 foot høy pyramide, The People's Pyramid, som inneholdt like mange brikker som antall britiske fødsler i det 20. århundre (ca 87 millioner!). Pyramiden ble aldri bygget. En neste plan var å velte Stonehenge under millenniumsskifte. Men også denne planen gikk i vasken for Bill og Jimmy.
[rediger] Over og ut ?
Etter 2K og K2. Plant Hire Ltd., har Bill Drummond og Jimmy Cauty stort sett jobbet på egne ben. Bill Drummond har stort sett konsentrert seg om å skrive bøker, både alene og sammen med sin kollega Mark Manning fra Zodiac Mindwarp & The Love Reaction, og sine småsære musikkfilosofiske påfunn. Se link til Penkiln Burn lenger nede.
Jimmy Cauty gjorde remixer av bl.a. Placebo, Marilyn Manson, U2, Hawkwind, Juno Reactor og The Orb under aliaset The Scourge Of The Earth. Han har også gjort flere samarbeid til sin tidligere partner fra The Orb, Alex Paterson. Deretter startet han Black Smoke, en gruppe av folk som gjorde musikk. Men han er ikke med der lenger. Hans siste prosjekter er CNPD (frimerketegning og terrorkunst - se link til CNPD Online lenger nede) og Transit Kings, et nytt band som i tilleg til Cauty, består av bl.a. Alex Paterson (The Orb) og Guy Pratt (tidligere bassist i bl.a. Pink Floyd, Madonna og Roxy Music).
[rediger] Diskografi
[rediger] Album
- The JAMs: JAMS LP001/1987 (What The Fuck Is Going On?)
- The JAMs: JAMS LP002/Who Killed The JAMs?
- The JAMs: JAMS LP003/Shag Times (Circa 1987) (utgitt som The History of the JAMs utenfor Storbritannia)
- The KLF: JAMS LP005/Chill Out
- The KLF: JAMS LP006/The White Room
[rediger] EP
- The JAMs: JAMS 025/1987 (The Edits) («sensurert» versjon av JAMS LP 001)
- The KLF/diverse: JAMS LP004/The «What Time Is Love» Story (samling av remikser)
- Mu (kun i JP, utvidete versjoner)
[rediger] Inspirert av Illuminatus
Illuminati var (er?) et lukket broderskap som minner om frimureri. Organisasjonen eller brorskapet ble stiftet av Adam Weishaupt i 1776, bare få måneder før USAs uavhengighetserklæring. Enkelte konspirasjonsteoretikere hevder Illuminati fremdeles eksisterer i en eller annen form og at de har stor innflytelse på verdenssamfunnet.
De to Playboy-redaktørene Robert Shea og Robert Anton Wilson utgav mellom 1969 og 1971 kultklassikeren Illuminatus! The Trilogy som parodierer konspirasjonsteorier om Illuminati krydret med litt sex og litt numerologi. Grunnidéen i teorien er en evig «Chaos vs Order»-krig (krig mellom kaos og orden/system). Illuminati (på orden-siden), er en organisasjon som systematisk styrer verden. To opprørsorganisasjoner, ELF og JAMS (begge på kaos-siden) kjemper mot Illluminatis makt og anti-frihet. I tillegg er boken lagt opp til å skjule masse 23-tall som er ment for leseren å «tilfeldigvis» oppdage overalt.
Da popgruppen The JAMs startet, var den fiksjonelle idéen at Illuminatus styrer hele platemarkedet, og det er derfor det kun kommer ut dårlig musikk. Et eksempel på offer for Illuminatus-påvirkning er bandet MC5 med sin tittel Kick out the JAMS. MC5 har altså blitt hjernevasket til å støtte Illuminati ved kjempe mot frigjøringsorganisasjonen JAMS. The JAMs var i likhet med JAMS-organisasjonen i boken, en opprørsorganisasjon som kjempet mot Illuminatus. Dette gjorde bandet ved å utgi egen musikk på eget plateselskap, og ved å invertere opphavsrett-lovene. Dette går tydelig frem i deres anticopyright-erklæring på de første platene:
"All sounds on this recording have been captured by the KLF in the name of mu. We hereby liberate these sounds from all copyright restrictions, without prejudice."
Dette praktiserte de ved å fritt sample alt som passet seg, helt uten å tenke på rettigheter. Det fikk konsekvenser etter at de hadde samplet omtrent hele refrenget til ABBAs Dancing Queen på deres debut-LP 1987 (What the Fuck is Going on?) som førte til at de måtte trekke alle resterende kopier tilbake. Forkortelsen «KLF» i deres eget plateselskapet KLF Communications og i navnet The KLF som gruppen senere valgte å kalle seg for, var en forkortelse for Kopyright Liberation Front, altså et frigjøringsopprør mot den konservative opphavsrett-lovene. The KLF hadde mange prosjekter på gang og skyhøye ambisjoner da de holdt på. Men bare få av de ble fullført før de plutselig trakk seg fra rampelyset. Av disse prosjektene som aldri ble fullendt kan nevnes Deep Shit-singelen, Pure Trance single-serien, The White Room-filmen og The Black Room-albumet. I tillegg rotet de med katalognavnene på noen av singlene deres. The JAMs/The KLF stod altså absolutt på kaos-siden i Chaos vs Order-krigen (krigen mellom kaos og orden). Et annet tegn på deres bekjempelse mot Illuminati er en boomblaster (istedet for et øye) i pyramiden på deres logo. En pyramide med et øye er et mye brukt symbol for Illuminati.
Slik som boken skjulte masse 23-tall som var ment at leseren skulle finne, gjorde også The KLF. Noen eksempler på slike «skjulte» 23-tall er:
- «Justified Ancients of Mu Mu» er 23-bokstaver langt
- Deres første single hadde katalognavn JAMS 23 istedenfor JAMS 1
- «Twentythree years is a mighty long time» er en linje i teksten til «Next» på deres 1987 LP
- Tittelen «Rockman Rock (Parts 2 and 3)» fra deres Who Killed The JAMs LP refererer til tallet 23
- Deres mye brukte bil, «Ford Timelord», har tallet 23 på taket
- De spilte en 23 minutter lang versjon av «What Time Is Love?» i Amsterdam i 1990
- De ga ut mange nummererte nyhetsbrev (KLF infosheets), den siste som kom ut var info sheet #23
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Offisielle sider
- Penkiln Burn - Bill Drummonds sære prosjekter
- CNPD - The Cautese National Postal Disservice - Jimmy Cautys frimerke- og terrorkunstverker)
- Transit Kings - Jimmy Cautys nye band
- Kalevala Record - plateselskapet til Bill Drummond og Mark Manning for soundtracket til boken Bad Wisdom
- 2K - 2K
[rediger] Uoffisielle sider
- KLF Online - nyheter, FAQ
- James Cauty Fans Forum - diskusjons forum
- K-Space featuring The Liberation Loophole - Jimmy Cautys malerier, Kalevala og diverse KLF-relaterte prosjekter
- KLF Communications - discografidatabase med de fleste coverbilder
- Dr. Stueys KLF Otaku - pressearkiv, bilder og tekst fra den ytterst sjeldne boken A Bible Of Dreams, og diverse annet
- KLF is gonna rock you - med bl.a. svensk essay angående KLF-ideologien og bilder fra 2K
- Positive Void - info og salg av KLF, 2K og relaterte produkter
